NB: Etableringstidspunkt er ikke korrekt! (Se omtale under)
Fylkesmannen er statens representant i fylket. Han skal arbeide for at de statlige oppgaver blir fremmet på en tjenlig måte. Sin stilling som staten fremste representant i fylket har fylkesmannen hatt siden eneveldets dager, og hans plikt til å vareta de offentlige interesser kan historisk føres tilbake til amtmannsinstruksen av 1685.

Inntil formannskapslovene av 1837 varetok staten så å si alle offentlige oppgaver i distriktene. Fylkesmannen var den som innen fylket hadde den generelle oversikt over disse oppgavene, og som sørget for at de ble samordnet og varetatt på best mulig måte. Etter 1837 har fylkesmannen også vært leder av den fylkeskommunale administrasjon.

Fra 1.1.1919 ble betegnelsen amt erstattet med fylke og benevnelsen amtmann med fylkesmann (lov nr. 1 av 14 august 1918).

Ved endringer i fylkeskommuneloven av 13.6.1975 ble det bestemt at det i hver fylkeskommune skulle være en fylkesrådmann, og fylkesmannens funksjoner som administrativ leder av fylkeskommunen ble dels lagt til fylkesordføreren, dels til fylkesrådmannen. Loven trådte i kraft 1.1.1976, og fra dette tidspunkt har fylkesmannen ikke lenger noe med fylkeskommunens administrasjon å gjøre. Arbeidsoppgavene er knyttet til tilsyn av kommuner og fylkeskommuner, forskjellige oppgaver i hht. lov, planleggings- og utbyggingsoppgaver, forurensningssaker, frilufts- og naturvernsaker og beredskapsoppgaver.
Se også Fylkesmannsboka - (http://odin.dep.no/aad/norsk/publ/veiledninger/040005-990047/index-dok000-b-n-a.html)

• Fylkeskommuner
• Utbyggingsavdelingene i fylkeskommunen

Miljøvernavdelingene er lagt til Fylkesmannsembetene og utgjør Miljøverndepartementets ytre apparat i fylkene med arbeidsoppgaver innen naturvern, friluftsvann, vann, avløp, renovasjon og forurensningsspørsmål, vilt og ferksvannsfisk.

Etter diskusjon og behandling av saken i sju år (jf. bl.a. St. meld. nr. 44 (1975 - 76) "Om tiltak mot forurensninger" og St. meld. nr. 44 (1975 - 76) "Om tiltak mot forurensninger", St.meld. nr. 23 (1979-80) Om funksjonsfordeling og administrasjonsordninger innen Miljøverndepartementets myndighetsområde), ble forslag om opprettelse av en miljøvernavdeling hos fylkesmannen fremmet i forbindelse med statsbudsjettet for 1982. Avdelingene ble etablert fra 1. september 1982.
For videre informasjon; se "Fylkesmannens miljøvernavdeling 25 år. Opprettelsen" av Øyvind Nøttestad.

Fylkesmannsembetene ble overført til Forbruker- og administrasjonsdepartementet (FAD) fra 1.1.1989.

Statsråd Einfrid Halvorsen uttalte til "Den nye staten" i januar 1989:
"- Hensikten med overføringen er å trappe opp den administrative utviklingen i den lokale statsforvaltningen, styrke samordningen av statlig virksomhet i fylkene og få til en bedre styring av departementenes utspill overfor fylkesmannsembetene".

• Fylkeslandbrukskontorene - Skogbruksetaten
• Fylkeslandbrukskontorene - Jordbruksetaten

Fylkeslandbrukskontorene, jordbruks- og skogbruksetaten, inngikk fra 1.7.1993 i fylkesmannsembetene som en egen fagavdeling for landbruk, landbruksavdelingen. Avdelingen ledes av statens landbruksdirektør i hvert fylke og organiseres i to seksjoner; en for jordbruk og en for skogbruk. Seksjonene blir ledet av henholdsvis fylkesjordsjef og fylkesskogsjef.

Hovedoppgaven til de nye landbruksavdelingene er å bidra til en effektiv gjennomføring av landbrukspolitikken. Andre viktige oppgaver er næringsutviklig, arealplanlegging, miljø- og ressursvern. Fylkeslandbruksstyrene vil også etter omorganiseringen være politiske organ med innflytelse i jord-, skog og konsesjonslovsaker. Se: St.meld.nr.40 (1991-1992) Frå sektoretatar til samfunnsetatar. Om organisering av landbruksetatane Innst.S.nr.34 (1992-1993) Organisering av landbruksetatene

Som en del av denne samme reformen overtok kommunene ansvaret for landbrukskontorene fra 1.1.1994. Lovendringene som fulgte av reformen ble behandlet i Ot.prp.nr.71 (1992-93). Etter de endringene som ble vedtatt bl.a. i jordloven og skogbruksloven ble det kommunenes ansvar å håndtere statlige landbrukssaker. Fylkesmannen i det enkelte fylke fikk fullmakt til å inngå avtale med den enkelte kommune.

• Fylkeslege
• Statens utdanningskontor

Fylkesmannsembetet blir utvidet fra 1.1.2003.
Statens utdanningskontorer innlemmes i Fylkesmannsembetet. Enheten inngår fra dette tidspunktet som utdanningsavdelingen hos Fylkesmannen.
Fylkeslegekontorene innlemmes i Fylkesmannsembetet. Enheten inngår fra dette tidspunktet som helseavdelingen hos fylkesmannen. Helseavdelingen vil utføre tilsyn med helsetjenester og helsepersonell som Helsetilsynet. I samsvar med Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten er avdelingen direkte underlagt Statens Helsetilsyn og uavhengig av fylkesmannen i tilsynsarbeidet.

• Kontoret for voldsoffererstatning

Kontoret for voldsoffererstatning ble etablert i Vardø 1. september 2003. Kontoret håndterer søknader om voldsoffererstatning fra hele landet.

Kontoret overtok håndteringen av voldsoffererstatningssakene fra fylkesmennene, som hadde hatt ansvaret for forvaltningen av erstatningsordningen et par tiår. Bakgrunnen for opprettelsen av en sentral enhet for voldsoffererstatning fra staten, var et ønske om å styrke rettssikkerheten for voldsofre, og også målsetting om større effektivitet i saksbehandlingen.

• Lotteri- og stiftelsestilsynet

Ny stiftelseslov og nytt tilsyn
Det nye Stiftelsestilsynet blir en egen avdeling hos Lotteritilsynet i Førde. Tilsynet heter fra 1.1.2005 Lotteri- og stiftelsestilsynet. Den nye stiftelsesloven trer også i kraft 1. januar 2005. Dette ble bestemt i statsråd 19.11.2004.

Den nye stiftelsesloven skal være mer brukervennlig og lettere tilgjengelig. Den har en del strengere regler som skal hindre misbruk av stiftelsesformen, og skal også ta vare på stiftelsers særpreg som organisasjonsform.

Loven innebærer at det skal opprettes et nytt Stiftelsestilsyn, som skal overta fylkesmennenes tilsynsansvar etter den nåværende loven. Regjeringen har besluttet at det nye Stiftelsestilsynet skal inngå i det nåværende Lotteritilsynet i Førde, men som en separat avdeling.

Mange stiftelser driver ideell virksomhet. Ved å la Stiftelsestilsynet inngå i Lotteritilsynet, vil forvaltnings- og tilsynsfunksjonene overfor det frivillige Norge styrkes. Lotteritilsynet har et ferdig utbygget administrativt apparat som vil bidra til å holde etablerings- og driftskostnadene på et rimelig nivå. Det nye tilsynet vil få navnet Lotteri- og stiftelsestilsynet, og opprettes på samme tidspunkt som loven trer i kraft.

Kilde: Pressemelding nr.: 83 - 2004 JD (http://odin.dep.no/jd/norsk/aktuelt/pressesenter/pressem/012101-070294/dok-bu.html)

Stiftelsesloven - lov 15. juni 2001 nr. 59 (http://www.lovdata.no/all/hl-20010615-059.html)

• Norge.no

Internettportalen www.norge.no ble lansert 24. januar 2000, etter at Regjeringen og styret i Kommunenes Sentralforbund (KS) hadde besluttet at det skulle etableres en felles inngang til all offentlig informasjon på Internett. Tjenesten skal bidra til at forvaltningen framstår som helhetlig. Både borgerne og forvaltningen er målgrupper for tjenesten.

Fylkesmannen har hatt ansvar for den daglige driften og utviklingen av portalen. Det foreslås at ansvaret for tjenesten overføres fra fylkesmannen og at tjenesten organiseres som egen virksomhet fra 01.01.2005. Hensikten med utskillelsen er å styrke pådriver- og utviklingsrollen til norge.no og gi virksomheten en sterkere koordinerende rolle innenfor portal- og tjenesteutvikling i offentlig sektor.

• Statens helsetilsyn
• Fylkesmannen i Aust-Agder
• Fylkesmannen i Buskerud
• Fylkesmannen i Finnmark
• Fylkesmannen i Hedmark
• Fylkesmannen i Hordaland
• Fylkesmannen i Møre og Romsdal
• Fylkesmannen i Nordland
• Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
• Fylkesmannen i Oppland
• Fylkesmannen i Oslo og Akershus
• Fylkesmannen i Rogaland
• Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
• Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
• Fylkesmannen i Telemark
• Fylkesmannen i Troms
• Fylkesmannen i Vest-Agder
• Fylkesmannen i Vestfold
• Fylkesmannen i Østfold

Etablerer én felles klage- og tilsynsinstans for helse- og omsorgstjenester
1. januar 2012 ble Helsetilsynet i fylket integrert på lik linje med andre fagområder i fylkesmannsembetet. Fra samme dato opphørte derfor bruken av navnet ’Helsetilsynet i fylket’. De oppgavene Helsetilsynet har utført i fylket er nå en del av Fylkesmannens oppgaver. Fylkesmannen er med dette felles klage- og tilsynsinstans innen både barnevern-, sosial-, helse- og omsorgstjenesten.

- Regjeringen ønsker å gjøre det lettere for brukere av helse- og omsorgstjenester ved klage. En klage vil ofte kunne omhandle både helse- og omsorgstjenesten i kommunen og helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Endringen betyr at pasienter og brukere kan henvende seg til én klageinstans i stedet for to forskjellige, sier fornyingsminister Rigmor Aasrud.

Det er i tråd med intensjonen i samhandlingsreformen at behandling av klager på, og tilsyn med, disse tjenestene ligger til samme instans som nå er Fylkesmannen.

Statens helsetilsyn har fortsatt det overordnede faglige tilsynet med helse- og omsorgstjenesten i landet. Fylkesmannen er, som regional tilsynsinstans, dermed underlagt faglig instruksjonsmyndighet fra Statens helsetilsyn.

Endringen følger av ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og helsetilsynsloven.

Kilde: Pressemelding, 03.01.2012 - FAD
(www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/etablerer-en-felles-klage--og-tilsynsins.html?id=668047)

• Kommuner
• Statens sivilrettsforvaltning
• Fylkesmannen i Aust-Agder
• Fylkesmannen i Buskerud
• Fylkesmannen i Finnmark
• Fylkesmannen i Hedmark
• Fylkesmannen i Hordaland
• Fylkesmannen i Møre og Romsdal
• Fylkesmannen i Nordland
• Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
• Fylkesmannen i Oppland
• Fylkesmannen i Oslo og Akershus
• Fylkesmannen i Rogaland
• Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
• Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
• Fylkesmannen i Telemark
• Fylkesmannen i Troms
• Fylkesmannen i Vest-Agder
• Fylkesmannen i Vestfold
• Fylkesmannen i Østfold
• Kommunale overformynderi

Fylkesmannen er ny lokal vergemålsmyndighet fra 1. juli 2013, og er dermed førsteinstans på vergemålsområdet. Fylkesmannen overtar ansvaret og oppgavene som tidligere lå hos de kommunale overformynderiene.

Den nye organiseringen skal sørge for økt rettssikkerhet, økt rettslikhet og økt kvalitet i vergemålsforvaltningen. En viktig forutsetning for dette er å samle den lokale vergemålsmyndigheten hos Fylkesmannen. Dermed overtar fylkesmennene forvaltningen av rundt 50.000 løpende vergemål og finansielle midler på om lag 13 mrd. kroner. Tidligere har Fylkesmannen hatt en klage- og tilsynsfunksjon overfor de kommunale overformynderiene. Sentral vergemålsmyndighet er lagt til Statens sivilrettsforvaltning (SRF), som også blir klageinstans for vedtak som er gjort hos Fylkesmannen.

Kilde: Fylkesmannen.no

• Saksnummer Stortinget sakid=(56323)

• Statens reindriftsforvaltning
• Reindriftsforvaltningen lokalt

Fra 1. januar 2014 endret organiseringen av reindriftsmyndighetene seg ved at de tidligere områdekontorene ble flyttet over fra Reindriftsforvaltningen til fylkesmennene samtidig som Reindriftsforvaltningen skiftet navn til Statens reindriftsforvaltning, SRF.

Endringer i reindriftsloven mv. (avvikling av områdestyrene)
Prop. 89 L (2012-2013), Innst. 307 L (2012-2013), Lovvedtak 65 (2012-2013)

• Saksnummer Stortinget sakid=(67739)
• Saksnummer Stortinget sakid=(64509)

• Fylkeskommuner

Alle oppgaver hos Fylkesmannen som innebærer politisk skjønn innenfor artsforvaltning, utenom truede dyrearter og verneområdeforvaltning, er overført til fylkeskommunen.
Kilde: Omtale under avsnitt 3.2.5 Klima- og miljødepartementet i Innst. S 119 2018-2019 om Oppgaver til nye regioner.

Statsforvaltaren fekk nytt og kjønnsnøytralt namn 1. januar 2021. Det gamle namnet vårt var Fylkesmannen. Det er framleis slik at institusjonen og personen har same namn.

Fylkesmannen vart til statsforvaltaren etter at regjeringa i fjor gjorde vedtak om at kjønnsspesifikke stillingstitlar skal bytast ut med kjønnsnøytrale stillingstitlar i alle statlege verksemder. Tradisjonen med at institusjonen og personen har same namn blir vidareført.

Statsforvaltarane har ansvar for å følgja opp vedtak, mål og retningslinjer frå Stortinget og regjeringa. Dei har også ei viktig rolle som bindeledd mellom stat og kommune, samordnar mellom sektorane og rettstryggleiksinstans overfor innbyggjarane.

Kilde: Statsforvalteren.no
https://www.fylkesmannen.no/portal/Nyheter/2021/01/vi-har-fatt-nytt-namn2/

Virksomheten overføres fra Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) i forbindelse med opprettelsen av DFD.