View this page in English

Statsforvalteren

Denne siden og de ulike fanene under viser informasjon om denne enheten og data tilknyttet denne enheten fra Forvaltningsdatabasen. Forvaltningsdatabasen er en grundig og detaljert kartlegging av organisering og endring av den norske statsforvaltningen fra 1947 - d.d. Fanen "Lenker" inneholder eventuelle lenker til eksterne ressurser.

Denne siden viser statistikk over antall ansatte til denne enheten.

Merk: Det tas forbehold om mulige feil og mangler i data om statsansatte som vi har mottatt fra Statens sentrale tjenestemannsregister, SST. Feil kan gjelde både enkeltenheter og aggregerte tall på etatsnivå. Vær oppmerksom på at tidsseriene - særlig for enheter med flere organisasjonsledd - kan vise utslag for enkelte år som kan indikere feil i inputdata.

Manglende data om statsansatte etter 2014:

I forbindelse med etableringen av A-ordningen fra 2015 er innsamling av lønnsopplysninger for alle ansatte samordnet og hjemlet i A-opplysningsloven (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2012-06-22-43). Fra samme tidspunkt opphørte videre drift av Statens sentrale tjenestemannsregister (SST). Etter overgang til A-ordningen har ikke Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) lenger hjemmel til å videreformidle data om statsansatte fra SSB til NSD. Dette innebærer at NSD inntil videre må slette 2015 og 2016 årgangene fra nettsidene våre. Vi vil heller ikke kunne publisere data fra 2017 tellingene.

Brukere av denne tjenesten som ønsker å hente ut ut detaljerte data om statsansatte må inntil videre kontakte SSB eller finne fram til informasjonen via Statistikkbanken (https://www.ssb.no/statistikkbanken).

NSD vil arbeide for å få på plass en avtale med SSB slik at vi igjen kan få tilgang til data om statsansatte.

Vis: Lønnskategori:

Antall ansatte, ordinært regulativlønte
Totalt Heltid Deltid
År MennKvinnerTotalt MennKvinnerTotalt MennKvinnerTotalt
1980 268 288 556 266 222 488 2 66 68
1981 274 321 595 270 242 512 4 79 83
1982 269 323 592 266 229 495 3 94 97
1983 579 545 1124 569 348 917 10 197 207
1984 575 539 1114 561 344 905 14 195 209
1985 568 548 1116 548 361 909 20 187 207
1986 561 586 1147 542 381 923 19 205 224
1987 440 518 958 430 361 791 10 157 167
1988 459 534 993 449 360 809 10 174 184
1989 494 568 1062 485 389 874 9 179 188
1990 489 592 1081 471 401 872 18 191 209
1991 507 637 1144 489 452 941 18 185 203
1992 509 658 1167 483 464 947 26 194 220
1993 929 969 1898 879 639 1518 50 330 380
1994 1058 985 2043 988 673 1661 70 312 382
1995 1060 1022 2082 988 709 1697 72 313 385
1996 1063 1060 2123 980 727 1707 83 333 416
1997 980 998 1978 892 684 1576 88 314 402
1998 966 972 1938 877 654 1531 89 318 407
1999 977 1007 1984 877 692 1569 100 315 415
2000 940 968 1908 825 666 1491 115 302 417
2001 901 964 1865 796 672 1468 105 292 397
2002 895 974 1869 790 655 1445 105 319 424
2003 1069 1326 2395 921 928 1849 148 398 546
2004 1035 1328 2363 899 942 1841 136 386 522
2005 1021 1309 2330 895 931 1826 126 378 504
2006 996 1273 2269 871 928 1799 125 345 470
2007 963 1250 2213 845 959 1804 118 291 409
2008 951 1293 2244 827 1019 1846 124 274 398
2009 961 1363 2324 839 1101 1940 122 262 384
2010 962 1412 2374 853 1147 2000 109 265 374
2011 949 1435 2384 831 1101 1932 118 334 452
2012 945 1465 2410 830 1150 1980 115 315 430
2013 943 1477 2420 824 1155 1979 119 322 441
2014 953 1627 2580 843 1293 2136 110 334 444
Gjennomsnittsalder, ordinært regulativlønte
Totalt Heltid Deltid
År MennKvinnerTotalt MennKvinnerTotalt MennKvinnerTotalt
1980 46 43 44 46 43 44 43 42
1981 46 42 44 46 42 44 43 43
1982 46 43 44 45 43 44 42 42
1983 42 41 41 42 41 42 39 40 40
1984 42 42 42 42 42 42 39 41 41
1985 42 42 42 42 42 42 39 41 41
1986 42 42 42 42 42 42 40 42 42
1987 42 42 42 42 41 42 39 43 43
1988 42 43 42 42 42 42 39 44 44
1989 41 43 42 41 42 42 43 45 45
1990 42 43 43 42 43 42 37 45 44
1991 41 43 42 41 42 41 41 45 45
1992 42 42 42 42 42 42 42 44 44
1993 43 42 43 44 42 43 42 44 43
1994 44 42 43 44 42 43 40 44 43
1995 44 42 43 44 42 43 41 43 43
1996 44 42 43 44 42 43 43 42 42
1997 45 43 44 45 43 44 42 43 43
1998 45 43 44 45 43 44 44 43 43
1999 45 43 44 45 43 44 46 43 44
2000 45 44 44 45 44 44 48 43 44
2001 46 44 45 45 44 45 47 44 45
2002 46 44 45 45 44 45 47 44 45
2003 47 46 46 47 46 46 50 45 46
2004 48 46 47 47 46 47 51 46 48
2005 48 46 47 48 46 47 50 46 47
2006 49 47 48 49 47 48 51 46 47
2007 49 47 48 49 47 48 53 47 48
2008 49 47 48 49 47 48 50 47 48
2009 49 47 48 49 46 47 52 48 49
2010 49 46 47 48 46 47 53 48 49
2011 49 46 47 49 46 47 49 47 48
2012 49 46 47 48 46 47 51 47 48
2013 49 46 47 49 46 47 50 47 48
2014 49 46 47 49 46 47 50 47 48

Tabellen viser gjennomsnittalder til ansatte for ordinært regulativlønte. Merk at der antall ansatte er mindre enn 5 vil alder ikke vises.

Endringshistorie som kan ha innvirkning på antall ansatte

01.09.1982* Består via omorganisering

Type enhet: Gruppe
Relaterte enheter:

Miljøvernavdelingene er lagt til Fylkesmannsembetene og utgjør Miljøverndepartementets ytre apparat i fylkene med arbeidsoppgaver innen naturvern, friluftsvann, vann, avløp, renovasjon og forurensningsspørsmål, vilt og ferksvannsfisk.

Etter diskusjon og behandling av saken i sju år (jf. bl.a. St. meld. nr. 44 (1975 - 76) "Om tiltak mot forurensninger" og St. meld. nr. 44 (1975 - 76) "Om tiltak mot forurensninger", St.meld. nr. 23 (1979-80) Om funksjonsfordeling og administrasjonsordninger innen Miljøverndepartementets myndighetsområde), ble forslag om opprettelse av en miljøvernavdeling hos fylkesmannen fremmet i forbindelse med statsbudsjettet for 1982. Avdelingene ble etablert fra 1. september 1982.
For videre informasjon; se "Fylkesmannens miljøvernavdeling 25 år. Opprettelsen" av Øyvind Nøttestad.

01.07.1993 Består via omorganisering

Type enhet: Gruppe
Relaterte enheter:

Fylkeslandbrukskontorene, jordbruks- og skogbruksetaten, inngikk fra 1.7.1993 i fylkesmannsembetene som en egen fagavdeling for landbruk, landbruksavdelingen. Avdelingen ledes av statens landbruksdirektør i hvert fylke og organiseres i to seksjoner; en for jordbruk og en for skogbruk. Seksjonene blir ledet av henholdsvis fylkesjordsjef og fylkesskogsjef.

Hovedoppgaven til de nye landbruksavdelingene er å bidra til en effektiv gjennomføring av landbrukspolitikken. Andre viktige oppgaver er næringsutviklig, arealplanlegging, miljø- og ressursvern. Fylkeslandbruksstyrene vil også etter omorganiseringen være politiske organ med innflytelse i jord-, skog og konsesjonslovsaker. Se: St.meld.nr.40 (1991-1992) Frå sektoretatar til samfunnsetatar. Om organisering av landbruksetatane Innst.S.nr.34 (1992-1993) Organisering av landbruksetatene

Som en del av denne samme reformen overtok kommunene ansvaret for landbrukskontorene fra 1.1.1994. Lovendringene som fulgte av reformen ble behandlet i Ot.prp.nr.71 (1992-93). Etter de endringene som ble vedtatt bl.a. i jordloven og skogbruksloven ble det kommunenes ansvar å håndtere statlige landbrukssaker. Fylkesmannen i det enkelte fylke fikk fullmakt til å inngå avtale med den enkelte kommune.

01.01.2003 Består via innlemming

Type enhet: Gruppe
Innlemmede enheter:

Fylkesmannsembetet blir utvidet fra 1.1.2003.
Statens utdanningskontorer innlemmes i Fylkesmannsembetet. Enheten inngår fra dette tidspunktet som utdanningsavdelingen hos Fylkesmannen.
Fylkeslegekontorene innlemmes i Fylkesmannsembetet. Enheten inngår fra dette tidspunktet som helseavdelingen hos fylkesmannen. Helseavdelingen vil utføre tilsyn med helsetjenester og helsepersonell som Helsetilsynet. I samsvar med Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten er avdelingen direkte underlagt Statens Helsetilsyn og uavhengig av fylkesmannen i tilsynsarbeidet.

01.09.2003* Består via omorganisering

Relaterte enheter:

Kontoret for voldsoffererstatning ble etablert i Vardø 1. september 2003. Kontoret håndterer søknader om voldsoffererstatning fra hele landet.

Kontoret overtok håndteringen av voldsoffererstatningssakene fra fylkesmennene, som hadde hatt ansvaret for forvaltningen av erstatningsordningen et par tiår. Bakgrunnen for opprettelsen av en sentral enhet for voldsoffererstatning fra staten, var et ønske om å styrke rettssikkerheten for voldsofre, og også målsetting om større effektivitet i saksbehandlingen.

01.01.2005* Består via omorganisering

Relaterte enheter:

Ny stiftelseslov og nytt tilsyn
Det nye Stiftelsestilsynet blir en egen avdeling hos Lotteritilsynet i Førde. Tilsynet heter fra 1.1.2005 Lotteri- og stiftelsestilsynet. Den nye stiftelsesloven trer også i kraft 1. januar 2005. Dette ble bestemt i statsråd 19.11.2004.

Den nye stiftelsesloven skal være mer brukervennlig og lettere tilgjengelig. Den har en del strengere regler som skal hindre misbruk av stiftelsesformen, og skal også ta vare på stiftelsers særpreg som organisasjonsform.

Loven innebærer at det skal opprettes et nytt Stiftelsestilsyn, som skal overta fylkesmennenes tilsynsansvar etter den nåværende loven. Regjeringen har besluttet at det nye Stiftelsestilsynet skal inngå i det nåværende Lotteritilsynet i Førde, men som en separat avdeling.

Mange stiftelser driver ideell virksomhet. Ved å la Stiftelsestilsynet inngå i Lotteritilsynet, vil forvaltnings- og tilsynsfunksjonene overfor det frivillige Norge styrkes. Lotteritilsynet har et ferdig utbygget administrativt apparat som vil bidra til å holde etablerings- og driftskostnadene på et rimelig nivå. Det nye tilsynet vil få navnet Lotteri- og stiftelsestilsynet, og opprettes på samme tidspunkt som loven trer i kraft.

Kilde: Pressemelding nr.: 83 - 2004 JD (http://odin.dep.no/jd/norsk/aktuelt/pressesenter/pressem/012101-070294/dok-bu.html)

Stiftelsesloven - lov 15. juni 2001 nr. 59 (http://www.lovdata.no/all/hl-20010615-059.html)

01.01.2005* Består via omorganisering

Relaterte enheter:

Internettportalen www.norge.no ble lansert 24. januar 2000, etter at Regjeringen og styret i Kommunenes Sentralforbund (KS) hadde besluttet at det skulle etableres en felles inngang til all offentlig informasjon på Internett. Tjenesten skal bidra til at forvaltningen framstår som helhetlig. Både borgerne og forvaltningen er målgrupper for tjenesten.

Fylkesmannen har hatt ansvar for den daglige driften og utviklingen av portalen. Det foreslås at ansvaret for tjenesten overføres fra fylkesmannen og at tjenesten organiseres som egen virksomhet fra 01.01.2005. Hensikten med utskillelsen er å styrke pådriver- og utviklingsrollen til norge.no og gi virksomheten en sterkere koordinerende rolle innenfor portal- og tjenesteutvikling i offentlig sektor.

01.01.2012 Består via omorganisering

Relaterte enheter:

Etablerer én felles klage- og tilsynsinstans for helse- og omsorgstjenester
1. januar 2012 ble Helsetilsynet i fylket integrert på lik linje med andre fagområder i fylkesmannsembetet. Fra samme dato opphørte derfor bruken av navnet ’Helsetilsynet i fylket’. De oppgavene Helsetilsynet har utført i fylket er nå en del av Fylkesmannens oppgaver. Fylkesmannen er med dette felles klage- og tilsynsinstans innen både barnevern-, sosial-, helse- og omsorgstjenesten.

- Regjeringen ønsker å gjøre det lettere for brukere av helse- og omsorgstjenester ved klage. En klage vil ofte kunne omhandle både helse- og omsorgstjenesten i kommunen og helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Endringen betyr at pasienter og brukere kan henvende seg til én klageinstans i stedet for to forskjellige, sier fornyingsminister Rigmor Aasrud.

Det er i tråd med intensjonen i samhandlingsreformen at behandling av klager på, og tilsyn med, disse tjenestene ligger til samme instans som nå er Fylkesmannen.

Statens helsetilsyn har fortsatt det overordnede faglige tilsynet med helse- og omsorgstjenesten i landet. Fylkesmannen er, som regional tilsynsinstans, dermed underlagt faglig instruksjonsmyndighet fra Statens helsetilsyn.

Endringen følger av ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og helsetilsynsloven.

Kilde: Pressemelding, 03.01.2012 - FAD
(www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/etablerer-en-felles-klage--og-tilsynsins.html?id=668047)

01.07.2013 Består via omorganisering

Relaterte enheter:

Fylkesmannen er ny lokal vergemålsmyndighet fra 1. juli 2013, og er dermed førsteinstans på vergemålsområdet. Fylkesmannen overtar ansvaret og oppgavene som tidligere lå hos de kommunale overformynderiene.

Den nye organiseringen skal sørge for økt rettssikkerhet, økt rettslikhet og økt kvalitet i vergemålsforvaltningen. En viktig forutsetning for dette er å samle den lokale vergemålsmyndigheten hos Fylkesmannen. Dermed overtar fylkesmennene forvaltningen av rundt 50.000 løpende vergemål og finansielle midler på om lag 13 mrd. kroner. Tidligere har Fylkesmannen hatt en klage- og tilsynsfunksjon overfor de kommunale overformynderiene. Sentral vergemålsmyndighet er lagt til Statens sivilrettsforvaltning (SRF), som også blir klageinstans for vedtak som er gjort hos Fylkesmannen.

Kilde: Fylkesmannen.no

01.01.2014* Består via omorganisering

Relaterte enheter:

Fra 1. januar 2014 endret organiseringen av reindriftsmyndighetene seg ved at de tidligere områdekontorene ble flyttet over fra Reindriftsforvaltningen til fylkesmennene samtidig som Reindriftsforvaltningen skiftet navn til Statens reindriftsforvaltning, SRF.

Endringer i reindriftsloven mv. (avvikling av områdestyrene)
Prop. 89 L (2012-2013), Innst. 307 L (2012-2013), Lovvedtak 65 (2012-2013)

01.01.2018* Består via omorganisering

Relaterte enheter:

Alle oppgaver hos Fylkesmannen som innebærer politisk skjønn innenfor artsforvaltning, utenom truede dyrearter og verneområdeforvaltning, er overført til fylkeskommunen.
Kilde: Omtale under avsnitt 3.2.5 Klima- og miljødepartementet i Innst. S 119 2018-2019 om Oppgaver til nye regioner.

01.01.2021* Navneendring

Navn: Statsforvalteren
Kort navn: Statsforvalteren

Statsforvaltaren fekk nytt og kjønnsnøytralt namn 1. januar 2021. Det gamle namnet vårt var Fylkesmannen. Det er framleis slik at institusjonen og personen har same namn.

Fylkesmannen vart til statsforvaltaren etter at regjeringa i fjor gjorde vedtak om at kjønnsspesifikke stillingstitlar skal bytast ut med kjønnsnøytrale stillingstitlar i alle statlege verksemder. Tradisjonen med at institusjonen og personen har same namn blir vidareført.

Statsforvaltarane har ansvar for å følgja opp vedtak, mål og retningslinjer frå Stortinget og regjeringa. Dei har også ei viktig rolle som bindeledd mellom stat og kommune, samordnar mellom sektorane og rettstryggleiksinstans overfor innbyggjarane.

Kilde: Statsforvalteren.no
https://www.fylkesmannen.no/portal/Nyheter/2021/01/vi-har-fatt-nytt-namn2/

Merk

* = Dato merket med asterisk (*), betyr at tidspunkt ikke er bekreftet.