Opprettet som «Den høiere landbruksskole i Ås» ved Stortingsvedtak 28.7.1854 og trådte i virksomhet 1.10.1859. Omorganisert til landbruksskole i 1897.

Detaljert historikk (Kilde: NOU 1994:16 Den grønne grein på kunnskapens tre) Forløperen - Den høiere landbrugsskole på Aas.
Diskusjonene gjennom flere tiår før midten av forrige århundre om også å etablere en høyere utdanning i landbruk hadde særlig utgangspunkt i behovet for lærere i landbruksfag. Det skjedde en rask utvikling i antallet landbruksskoler på denne tida, i 1857 var det 18 skoler fordelt på alle amt unntatt Troms og Finnmark. En kraftig tilbakegang reduserte tallet til 6 omkring 1880 før det igjen ble etablert nye skoler, særlig fra 1920 og utover. Etterhvert ble det også opprettet meieriskoler, skogskoler og gartnerskoler. Å knytte høyere landbruksundervisning til det nye universitetet i Oslo var flere ganger oppe i Stortinget, men en samlet seg om å henstille til regjeringen å finne en egnet eiendom i nærheten av Kristiania. Det ble etterhvert enighet om at en høyere landbruksskole måtte disponere et relativt stort dyrket areal - i nærheten av 2000 da. Innkjøp og en viss utbygging av prestegården i Ås tillagt naboeiendommen i Vollebekk ble vedtatt av Stortinget i 1856. Undervisningen startet høsten 1859 med 34 elever i et to-årig kurs med teoretisk undervisning i vinterhalvåret og vesentlig praksis i sommerhalvåret. Fra 1871 ble det etablert en ettårig høyere avdeling som forutsatte fullført ordinært landbruksskolekurs på forhånd. Den to-årige lavere avdeling ble opprettholdt og tilsvarte på det tidspunkt noenlunde utdanningen ved de andre landbruksskolene som var igang. En hagebruksavdeling ble opprettet i 1887. Da Den høiere landbrugsskole på Aas i 1897 ble avløst av Norges landbrugshøiskole, hadde den uteksaminert 200 kandidater fra den høiere avdeling - 617 kandidater i alt. Den høyere avdeling på Ås hadde utelukkende tatt sikte på jordbruk og husdyrbruk. De som ville spesialisere seg i andre grener av landbruket måtte utenlands. Det gjaldt bl.a. forstutdanning, jordskifteutdanning og evt. videre spesialisering innen hagebruk og gartneri.

Oppretting av Norges landbrukshøiskole
I de nærmeste årene før og etter 1890 ble en vesentlig omlegging av den høyere landbruksutdanning stadig drøftet. Stortingets landbrukskomite og landbruksdirektøren sto sentralt i arbeidet for en endring. Også flytting til Kristiania og en form for tilknytning til universitetet hadde mange og sterke tilhengere. Etterhvert pekte mye i retning av å sløyfe den lavere avdeling på Ås og bygge den høyere ut til en moderne landbrukshøgskole. Stortinget vedtok sommeren 1895 å oppnevne en parlamentarisk kommisjon, som allerede i mars 1896 la fram sitt forslag om en Norges landbrugshøiskole med 5 avdelinger for respektive jordbruk, hagebruk, utskifting (jordskifte), meieri og skogbruk. Kommisjonen la samtidig fram forslag til lov for høgskolen.

Etter sterke diskusjoner i Stortinget ble vedtak gjort i samsvar med forslaget. Loven ble sanksjonert i 1897. Høsten samme år ble det tatt opp studenter til jordbruksavdelingen. Dermed var den nest eldste høyere utdanningsinstitusjon i landet (ved siden av Universitetet i Oslo) igang. 3 år senere - i 1900 - ble Landbruksdepartementet opprettet. Landbruksdepartementet har senere hatt ansvaret for forvaltningen av NLH. Departementet hadde også ansvaret for landbrukets fagskoler fram til 1989.

Fra opprettelsen og fram til lov om Norges landbrukshøgskole av 18.7.1919 trådte i kraft, ble skolen styrt av en direktør som sto umiddelbart under departementet. Sammen med skolens øvrige lærere utgjorde han et skoleråd som skulle gi innstilling til departementet om opptak av elever, ordne undervisningen m.v. Etter loven av 1919 skulle skolen styres av rektor, professorutvalg og professorråd. Før 1953 var det ikke betydelige endringer i skolens organisasjonsform bortsett fra under annen verdenskrig. Ministerpresidenten bestemte i 1942 at skolen skulle ledes av en rektor som ble oppnevnt av departementet. Professorutvalget, professorrådet og fagavdelingene var formelt bare rådgivende organer for rektor.

• Statens småbrukslærerskole, Sem, Hvalstad

Jf. Stortingsvedtak 2.2.1960.

I 1963 ble Statens småbrukslærerskole, Sem, samordnet med Norges Landbrukshøgskole. I tiden 1965–94 hadde skolen pedagogisk seminar for lærere og rådgivere i landbruket. Eiendommen eies av Staten ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), men lokalene disponeres fra 1995 av Sem Gjestegård som etter omfattende ombygging åpnet et kurs- og konferansested høsten 1995.

• Landbruksteknisk institutt

Landbruksteknisk institutt innlemmet i NLH som "Institutt for tekniske fag"

• Statens fagtjeneste for landbruket

• Saksnummer Stortinget sakid=(21539)

NLH nettobudsjetteres fra budsjetterminen 2002

De statlige universitetene og høyskolene er, etter de seneste endringene i universitets- og høyskoleloven, i dag kategorisert som forvaltningsorganer med særskilte fullmakter, jf. Innst. S. nr. 337 (2000–2001).

Se: St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt - Krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning, Innst. S. nr. 337 (2000-2001).

Nettobudsjettert fra budsjetterminen 2002 (forvaltningsorgan med særskilte fullmakter).

Norges landbrukshøgskole blir universitet
Norges landbrukshøgskole får universitetsstatus fra 1. januar 2005. Det ble vedtatt i statsråd 10.12.2004 og Norge får dermed sitt sjette universitet. Navnet på det nye universitetet blir Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Tidligere ble opprettelser av nye universitet vedtatt i Stortinget. Norges landbrukshøgskole (NLH) er den første vitenskapelige høyskolen som er godkjent som universitet etter at det i 2002 ble åpnet for at høyskoler kan bli universitet hvis kriterier fastsatt i lov om universitet og høgskoler er oppfylt.

Det er Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), som er et uavhengig faglig organ under UFD, som har vurdert søknaden fra Norges landbrukshøgskole om å bli universitet. På bakgrunn av NLHs faglige og vitenskapelige nivå, har NOKUT gitt positiv tilrådning til departementet. Kriteriene som NLH har oppfylt er blant annet godkjenning av fire doktorgradsprogrammer, der to skal være av betydning for regionale virksomheters verdiskapning. Fagområdene skal ha nasjonal betydning.
Kilde: (http://odin.dep.no/ufd/norsk/aktuelt/pressesenter/pressem/045071-070197/dok-bu.html)Pressemelding Nr.: 082, UFD

• Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Fra 1. januar 2014 er Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap slått sammen til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet – NMBU.