• Kirkeavdelingen
• Fondskontoret

Opplysningsvesenets fond og Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond er to rettslig adskilte størrelser.
Opplysningsvesenets fond og forvaltningsorganet er to rettslig adskilte størrelser. Fondet er en ren formuesmasse uten egen organisasjon eller egne ansatte. Oppgaven til forvaltningsorganet er å forvalte formuesmassen i samsvar med fondets lovgrunnlag og etter retningslinjer gitt av overordnet departement. I dag foretas forvaltningen av et eget forvaltningsorgan som er underlagt departementet, (fra 3. mai 2019 Barne- og familiedepartementet).

Forvaltning / forvaltningsorgan:
Opplysningsvesenets fond - som ble dannet ved lov av 20.8 1821 - ble fram til 31.12.2000 forvaltet av departementet (kirkeavdelingen). Fondet sine skoger blei i mange år forvaltet separat av statens skogvesen, senere Direktoratet for statens skoger og Statskog SF. Ellers var det ikke etablert noen ytre forvaltingsorganisasjon, med unntak av lokale prestegårdstilsyn. Fra 1821 og fram til 2001 var det departementet for kirkesaker som hadde ansvaret for den daglige forvaltinga av fondet og prestegårdene. Fra 1.1.2001 ble det opprettet et nytt organ til forvaltning av fondet. De ansatte i det nye organet var i hovedsak de samme som tidligere arbeidet med eiendoms- og finansforvaltning i departementet. Organet fikk navnet "Opplysningsvesenets fond" og ble organisert som en virksomhet under departementet.

Fondet:
Selve fondet har følgende opplysninger i Enhetsregisteret:
Organisasjonsnummer: 970 955 569
Navn/foretaksnavn: OPPLYSNINGSVESENETS FOND
Organisasjonsform: Annet foretak iflg. særskilt lov
Registrert i Enhetsregisteret: 20.02.1995
Stiftelsesdato: 20.08.1821

Fondet består av den delen som er igjen av "Geistligheden beneficerede gods" og senere tilegnede eller tillagte eiendommer og kapital. Fondet reguleres av Lov om Opplysningsvesenets fond av 7. juni 1996 nr. 33. Loven skal sikre at all avkastning av fondet skal komme Den norske kirke til gode og at verdiene blir bevarte og gir avkastning i samsvar med Grunnlovens § 106. Grunnlovens § 106 hindrer staten i å beslaglegge avkastning fra prestegårdseiendommer og kapital.

_________________________________________________________________________________________________________


Om Fondet:
Opplysningsvesenets fond skal komme Den norske kirke til gode. Fondet ble opprettet ved lov i 1821 med hjemmel i Grunnloven. Fondet har sin opprinnelse i kirkelige eiendommer fra middelalderen som tjente til underhold for prestene. Store deler av det opprinnelige kirkegodset er avhendet, men fondet har fortsatt et stort antall eiendommer beliggende i alle fylker, hvorav flest i Hedmark, Oppland og Nordland. Fondet har en betydelig finanskapital tilkommet ved salg av eiendom og aktiv forvaltning av salgssummer. Siden 1990 er det fram til 2010 solgt eiendommer for rundt 975 mill. kroner.

Fra Virksomhetsrapport 2011:
Opplysningsvesenets fond:
• Opplysningsvesenets fond ble opprettet i 1821. Fondet er hjemlet i Grunnloven § 106 og ble i 1996 regulert i egen lov. Fondet er underlagt Fornyingsadministrasjons- og kirkedepartementet.
• Fondets verdier består av fast eiendom og verdipapirer.
• Fondet har ingen ansatte, men drift, utvikling og forvaltning av fondets verdier finner sted i et eget forvaltningsorgan som har 53 ansatte. Utover egne ansatte gjøres omfattende bruk av tjenesteleverandører innen forvaltning av fast eiendom og finanskapital.
• Fondets verdier er ved utgangen av 2011 anslått til 7,1 milliarder kroner. Av dette utgjør finanskapitalen rundt 2 milliarder kroner.
• Fondets virksomhet skal komme Den norske kirke til gode. Dette skjer gjennom å holde boliger for prester og ved å yte pengestøtte i form av ulike tilskudd. Verdien av samlet ytelse er for 2011 beregnet til 139,1 millioner kroner.


_________________________________________________________________________________________________________

Fondets historie
Fondets historie går tilbake til middelalderen og har sin opprinnelse i det såkalte prestebordsgodset, som skulle være en inntektskilde for prestene. Prestebordsgodset ble bygget opp i løpet av 500 år. Allerede på 1400-tallet ble godset ansett som et selvstendig rettssubjekt, hvor presten kunne opptre uavhengig ved forretninger.

Ved reformasjonen ble kongen kirkens øverste myndighet og overtok kirker, gods og klostre, unntatt prestebordsgodset. Dette benefiserte godset ble værende som før, som prestenes inntektskilde i naturalhusholdningens tid. Prestebordsgodset var stort sett intakt inntil 1814.

Grunnlovens § 106, i dag §116, ble formulert med henblikk på å sikre geistligheten utkomme av prestebordsgodset og hindre staten i å beslaglegge avkastningen av eiendom eller kapital.

Eiendomsretten til Det geistlighetens benefiserende gods og OVF har ikke vært avklart med henvisning til at Norge har hatt en statskirke, og det har slik sett ikke vært nødvendig å avgjøre eierspørsmålet. I 2017 ble rettssubjektet Den norske kirke opprettet og det statlige kirkestyret overført til kirken selv. Våren 2020 ble eierskapet til OVF behandlet i Stortinget (jf. Meld. St. 29 (2018–2019) Opplysningsvesenets fond, Innst. 209 S (2019-2020)).
(Kilde: Årsrapport OVF 2019)

Nettobudsjettert fra budsjetterminen 2002 (forvaltningsorgan med særskilte fullmakter).

• Clemens Eiendomsutvikling KS
• Clemens Kraft KS

For å styrke den forretningsmessige utvikling innen eiendomsutvikling og småkraft, er det opprettet to heleide datterselskaper under fondet:
- Clemens Eiendomsutvikling KS
- Clemens Kraft KS.

Jf. opprettelsen av det nye Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

I 2010 kommer det også en Høyesterettsdom som bekrefter at OVF er en stiftelseslignende innretning og at Grunnloven § 106 (nå § 116) begrenser Stortingets og statens myndighet til å instruere fondet. Dømmer tomtefesteninstruksen som ugyldig.

Samtidig med overføringen til nytt departement, flyttes Grunnlovens § 106 til § 116 med modernisert språkbruk.

• Den norske kirke

Stat og kirke skilles og Den norske kirke omdannes til et eget rettssubjekt.

• Saksnummer Stortinget sakid=(75540)

Barne- og likestillingsdepartementet endrer navn til Barne- og familiedepartementet og overtar ansvaret for tro- og livssynsområdet fra Kulturdepartementet. Dette inkluderer etatsstyringsansvaret for Opplysningsvesenets fond.
Endringen trer i kraft 3. mai 2019 kl. 12.00

Jf. Prop. 57 S (2018-2019), Innst. 236 S (2018-2019)

• Saksnummer Stortinget sakid=(76671)
• Saksnummer Stortinget sakid=(84475)

Stortinget har enstemmig vedtatt en ordning for oppdelingen av Opplysningsvesenets fond (OVF) mellom staten og kirken. Eiendommer av særlig kirkelig verdi overføres til Den norske kirke som eier, mens staten blir eier av de øvrige eiendelene. Kirkens verdier skilles ut først, deretter bør staten gjøre egne vurderinger av forvaltningen av de gjenværende verdiene i fondet. Betingelsen for delingen av fondet er at staten øker sin innsats for bevaring av de kulturhistorisk viktige kirkebyggene som svarer til de verdiene staten blir eier av. Statens økte innsats skal ikke avløse eller komme til erstatning for kommunenes økonomiske ansvar for kirkebyggene. Videre har Stortinget enstemmig bedt regjeringen om å komme tilbake med sak om nærmere bestemte forhold om fondseiendommene staten overtar etter oppdelingen av OVF, samt bedt regjeringen utarbeide en plan for utbedring av verneverdige kirkebygg.
Kilde: Meld. St. 29 (2018-2019), Innst. 209 S (2019-2020) Opplysningsvesenets fond.
Innstilling avgitt 24.03.2020, debattert i Stortinget 14.04.2020, votert i Stortinget 14.04.2020, vedtak i samsvar med innstillingen
____________________________________________________________

Opplysningsvesenets fond er ei ren formuesmasse, uten egen organisasjon eller egne tilsatte, mens forvaltingsorganet er en del av statsforvaltingen. De som har arbeidet sitt i forvaltingsorganet, er tilsatt i staten. Forvaltingsorganet har i 2020 omtrent 60 tilsatte og et budsjett på rundt 80 mill. kroner. Utgiftene til forvaltingsorganet blir hilt ut finansiert av fondet, og siden det er en nettobudsjettert virksomhet, blir det ikke bevilget midler til forvaltingsorganet over statsbudsjettet. Fondet er ikke en del av statsbudsjettet eller statsregnskapet og er heller ikke regnet med i staten sin kapitalregnskap.

Regneskapet til forvaltingsorganet og Opplysningsvesenets fond blir revidert av Riksrevisjonen.

Kilde: Prop. 144 L (2020–2021) Lov om Opplysningsvesenets fond

• Saksnummer Stortinget sakid=(84475)
• Saksnummer Stortinget sakid=(76671)

Lov om Opplysningsvesenets fond - Prop. 144 L (2020-2021), Innst. 623 L (2020-2021), Lovvedtak 175 (2020-2021). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 10. og 14. juni 2021. Fremja av Barne- og familiedepartementet. Loven følger opp Meld. St. 29 (2018–2019) Opplysningsvesenets fond, jf. Innst. 209 S (2019–2020).

Stortinget har enstemmig vedtatt regjeringens forslag til ny lov om Opplysningsvesenets fond. Loven danner det rettslige grunnlaget for å dele fondets verdier og gi eiendomsretten til Den norske kirke og staten, og skal sikre at verdiene i fondet blir forvaltet i samsvar med Grunnloven § 116. Den norske kirke får vederlagsfritt overført eiendommer og andre verdier som har sælig verdi for kirken, og blir eier av disse. Staten blir eier av de øvrige verdiene i fondet.

Ikrafttredelse 01.01.2022 (lov 98)
Delt ikraftsetting av loven. Loven trer i kraft 1. januar 2022, med unntak av endringsloven § 9, endringen i lov 7. juni 1996 nr. 32 om gravplasser, kremasjon og gravferd § 16 andre ledd andre punktum, som trer i kraft straks.

Kilde: Stortinget.no
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=84475
_________________________________________________

Uttdrag fra vedtak til lov om Opplysningsvesenets fond:
§ 1 Opplysningsvesenets fond
Opplysningsvesenets fond er sett saman av det som er att av det benefiserte godset til presteskapet, og seinare tileigna eller tillagde eigedommar og kapital.

Grunnkapitalen i fondet er eigedommane til fondet og kapitalfondet. Kapitalfondet er bokført verdi av eigedommar og vinstar ved sal av eigedommar.

Opplysningsvesenets fond er eit eige rettssubjekt.

§ 2 Føremålet med lova
Lova skal sikre at verdiane i Opplysningsvesenets fond blir forvalta i samsvar med Grunnlova § 116.

§ 3 Forvalting av fondet
Fondet blir forvalta av Kongen, som mellom anna fastset korleis fondet skal organiserast, og tek avgjerder om rettslege disposisjonar som gjeld eigedelane til fondet. Vinstar ved sal av eigedommar skal leggjast til kapitalfondet.

§ 4 Statens eigedomsrett
Opplysningsvesenets fond er eit statleg fond frå 1. januar 2023. Med unntak av dei eigedelane som blir overførte til Den norske kyrkja etter § 5, kan grunnkapitalen i fondet ikkje givast bort eller brukast opp.

§ 5 Overføring av eigedelar til Den norske kyrkja
Eigedommar og andre eigedelar i fondet som har ein særskild verdi for Den norske kyrkja, kan overførast til kyrkja utan vederlag. Gravplassar og kyrkjegrunn kan overførast til vedkommande sokn. Eigedelane skal ikkje gi Den norske kyrkja nokon økonomisk vinst til fordel for si allmenne verksemd. Fondet kan dekkje utgifter som Den norske kyrkja får i samband med overtakinga av eigedommar etter fyrste punktum.

Kilde: Lovdata
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2021-06-18-98

• Saksnummer Stortinget sakid=(76671)
• Saksnummer Stortinget sakid=(84475)

Opplysningsvesenets fond blei statleg frå 1. januar 2023
§ 116 i Grunnloven om OVF ble opphevet. OVF ble en statlig virksomhet.

Uttdrag fra vedtak til lov om Opplysningsvesenets fond:
§ 4 Statens eigedomsrett
Opplysningsvesenets fond er eit statleg fond frå 1. januar 2023. Med unntak av dei eigedelane som blir overførte til Den norske kyrkja etter § 5, kan grunnkapitalen i fondet ikkje givast bort eller brukast opp.

• Saksnummer Stortinget sakid=(98347)
• Saksnummer Stortinget sakid=(76671)
• Saksnummer Stortinget sakid=(84475)

OVF blir Allstad as
Opplysningsvesenets fond og Clemens Eiendom blir fra 1. september til Allstad.

Ny eier, nytt selskap og nytt navn
Stortinget vedtok i juni 2024, at eierskapet av OVF flyttes fra Barne- og familiedepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). Staten vil fortsatt være ene-eier av selskapet, og eierskapsavdelingen i NFD vil utøve eierskapet. Stortinget vedtok også at OVF skal omdannes fra å være et fond med eget forvaltningsorgan og egen særlov, til å bli et statlig eid aksjeselskap. Det medfører at fra 1. september, vil Opplysningsvesenets fond og det heleide datterselskapet Clemens Eiendom (CE), bli et nytt felles selskap. Verdiene i OVF og CE blir inngående balanse i det nye selskapet, og alle ansatte, kundeforhold, leverandørforhold osv. blir videreført i det nye selskapet.
Det nye selskapet heter Allstad – et navn som spiller på den brede tilstedeværelsen i store deler av landet. Selskapet vil få nytt organisasjonsnummer, og en juridisk struktur der Allstad as er navnet på konsernet. Datterselskapene Geisli Energi og Clemens Kraft, som eies sammen med likeverdige partnere, er ikke omfattet av omdanningen.

Selv om vi står overfor store endringer, blir likevel mye som før. Vi er stort sett de samme folka med det samme pågangsmotet og ønsket om skape verdier for felleskapet. Vi skal fortsatt forvalte og utvikle eiendom i by og bygd, drive skog- og landbruk, utvikle grønn energi for et grønt skifte og ta vare på-, og formidle prestegårdshistorien.

Nytt samfunnsoppdrag
Regjeringen har besluttet at utbytte fra Allstad, i sin helhet skal gå til å bygge opp Kirkebevaringsfondet som ble etablert under Riksantikvaren tidligere i år. Dette fondet skal finansiere vedlikehold og restaurering av nær tusen kulturhistoriske kirker i Norge, og er et samfunnsoppdrag som Allstad finner meningsfullt og er stolte av å bidra til.

Kilde: ovf.no/aktuelt/ovf-blir-allstad - Publisert 19.08.2024
_________________________________________________________________________________________

Vedtak i korthet
Stortinget har vedtatt å omdanne Opplysningsvesenets fond til aksjeslskap, hvor forvaltningen av statens eierskap i selskapet overføres til Nærings- og fiskeridepartementet. Den vedtatte omdanningsloven inneholder spesialbestemmelser som av hensyn til den eksisterende reguleringen i lov om Opplysningsvesenets fond og av andre praktiske grunner er nødvendige for å omdanne fondet til aksjeselskap. Storinget vedtok også å be regjeringen sørge for at aksjeselskapets mål, vedtekter eller strategi bidrar til allmennhetens reelle tilgang til jakt og fiske på selskapets eiendommer.

Behandling og innstilling
Innstilling avgitt 28.05.2024
Behandlet andre gang i Stortinget 17.06.2024
_________________________________________________________________________________________


BAKGRUNN:
I Meld. St. 29 (2018–2019) Opplysningsvesenets fond, jf. Innst. 209 S (2019-2020), tok departementet opp spørsmålet om den framtidige organiseringen av fondet i forbindelse med vurderingene av fondets eierskap. Stortinget besluttet at verdiene i fondet skulle deles mellom staten og Den norske kirke, jf. vedtak nr. 500, 14, april 2020.
Den 14. juni 2021 vedtok Stortinget ny lov om Opplysningsvesenets fond, jf. Prop. 144 L (2020– 2021) Lov om Opplysningsvesenets fond og Innst. 623 L (2020–2021). Lova følgjer opp Innst. 209 S (2019–2020) og skal leggje det rettslege grunnlaget for deling av Opplysningsvesenets fond mellom Den norske kyrkja og staten, i samsvar med stortingsvedtaka. I proposisjonen blir det lagt til grunn at Den norske kyrkja og staten er likeverdige partar i delingsarbeidet. Etter innspel frå partane er det no bestemt kva eigedommar som skal overførast til kyrkja. Det blir no arbeidd med å gjennomføre overføringane og vilkåra for dette. Opplysningsvesenets fond blei statleg frå 1. januar 2023. Staten overtok med dette verdiar som tidlegare er anslått til å vere i storleiksorden 10 mrd. kroner

VIDERE SAKSGANG:
- Prop. 82 L (2023–2024) Lov om omdanning av Opplysningsvesenets fond til aksjeselskap
- Innst. 359 L (2023–2024) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Lov om omdanning av Opplysningsvesenets fond til aksjeselskap
Departementet legger til grunn at statens bidrag til istandsetting av kulturhistorisk verdifulle kirkebygg, som en følge av Stortingets beslutning om delingen av fondets eiendeler, skal oppfylles blant annet gjennom eventuelle utbytter fra Opplysningsvesenets fond til et kirkebevaringsfond, i tillegg til ordinær finansiering over statsbudsjettet. Det er departementets vurdering at dette hensynet, samt generelt å videreutvikle verdiene i Opplysningsvesenets fond, best kan oppnås ved omdanning av fondet til et aksjeselskap, hvor forvaltningen av statens eierskap i selskapet etter omdanningen overføres til Nærings- og fiskeridepartementet (jf. Prop. 1 S (2023–2024) Barne- og familiedepartementet side 33).
Omdanningen av Opplysningsvesenets fond til et nytt rettssubjekt innebærer en virksomhetsoverdragelse for de ansatte etter arbeidsmiljøloven kapittel 16, som utløser rettigheter og plikter som må hensyntas i prosessen.

………….

Riksantikvaren
Kirkebevaringsfondet er eid av Barne- og familiedepartementet, som har utnevnt et programstyre med medlemmer fra Den norske kirke, Hovedorganisasjonen KA og Riksantikvaren. Riksantikvaren leder programsekretariatet for fondet. 2024 er et oppstartsår for Kirkebevaringsfondet, og i revidert nasjonalbudsjett for 2024 har Stortinget bevilget 100 millioner kroner til istandsetting, brannsikring og konservering av kulturhistorisk verdifulle kirkebygg.
Programsekretariatet for kyrkjebevaringsfondet skal ha sete i Trondheim, og er leia av Riksantikvaren. Sekretariatet vil bestå av dagleg leiar og skal ha totalt 12 tilsette frå samarbeidspartnarane i arbeidet med kyrkebevaringsfondet. Sju av dei tilsette kjem frå Riksantikvaren, mens Hovedorganisasjonen KA har tre og Den norske kyrkja har 1,5 tilsette i sekretariatet.