Den norske kirke ble grunnlagt i 1537. Ved reformasjonen i 1536-37 innførte Danmark-Norge lutherdommen og brøt forbindelsene med kirken i Roma. Den norske kirke ble så plassert under den dansk-norske konges autoritet, og ble i Eidsvollgrunnloven av den 17. mai 1814 en lovfestet statskirke, underlagt storting og regjering. Norges konge ble dermed kirkens symbolske leder. Med en episkopal-synodal organisasjonsstruktur framstår Den norske kirke også som et kirkesamfunn. (kilde: wikipedia - no.wikipedia.org/wiki/Den_norske_kirke)

Kirken er i hovedsak delt opp i
- bispedømme,
- prostier,
- kirkelige fellesråd,
- geografiske sokn og
- menigheter.


Bispedømmerådene ble opprettet ved lov av 16. juni 1933.

Pr 1976 hadde hvert bispedømme en stiftsdireksjon som bestod av biskopen og den fylkesmannen som hadde sete i byen. Stiftsdireksjonen var tillagt visse forvaltningsmessige oppgaver så vel av kirkelig som annen art.

Hvert bispedømme er delt inn i prostier, hvorav ett er domprosti; det prostiet som omfatter bispedømmets domkirke. Prostiene er delt inn i prestegjeld. Et prestegjeld består igjen av flere sokn.

Jf. opprettelsen av det nye Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

• Saksnummer Stortinget sakid=(64519)

Datoen 1. januar 2017 markerer et tydeligere skille mellom stat og kirke: Nå er ikke lenger biskoper, proster og prester embets- eller statstjenestemenn. Kirkerådet og bispedømmerådene er ikke lenger statlige forvaltningsorganer. Kirkemøtet har overtatt mye av den myndigheten som tidligere lå i statsforvaltningen, og er det øverste representative organet for det nye rettssubjektet Den norske kirke.

• Saksnummer Stortinget sakid=(64519)

Omdanning av Den norske kirke til eget rettssubjekt m.m.

Endringene i kirkeloven (Prop. 55 L) ble vedtatt i Stortinget 18. mai 2016 og sanksjonert ved kongelig resolusjon 27. mai 2016. Lovendringene i forvaltningsreformen trer i kraft 1. januar 2017.

Reformen innebærer en omdanning av kirken til et nytt rettssubjekt med navnet Den norske kirke og at prestetjenesten og de ansatte ved bispedømmekontorene og i Kirkerådet ved en virksomhetsoverdragelse skal overføres fra staten til det nye kirkelige rettssubjektet.

Statens finansiering av Den norske kirke blir ikke lenger gitt som driftsbevilgning, men i form av et rammetilskudd som Kirkemøtet vil rå over og fordele på de ulike formålene.

Bakgrunn (kilde: kirken.no):
Våren 2012 skjedde det historiske endringer i Grunnloven i tråd med kirkeforliket mellom stortingspartiene i 2008. Våren 2016 ble kirkeloven endret slik at Den norske kirke fra 1. januar 2017 opptrer som nasjonalt rettssubjekt. I april 2020 vedtok Stortinget en ny felles lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven). Fra 1. januar 2021 oppheves kirkeloven og blir erstattet av den nye trossamfunnsloven og av kirkeordning for Den norske kirke som ble vedtatt av Kirkemøtet i 2019. I september 2022 vedtok Kirkemøtet prinsipp for ny organisering.