• Saksnummer Stortinget sakid=(23087)
• Saksnummer Stortinget sakid=(22983)

• Statens institutt for folkehelse
• Statens helseundersøkelser

Fra 1. januar 2002 ble store deler av Statens institutt for folkehelse (Folkehelsa) og Statens helseundersøkelser (SHUS) slått sammen til et nytt institutt - Nasjonalt folkehelseinstitutt. I tillegg inngikk arbeidsoppgaver og ansatte fra:
- Medisinsk fødselsregister i Bergen (MFR),
- Norsk medisinaldepot (NMD) og
- Enhet for legemiddelstatistikk- og metodologi.
Videre overføres det oppgaver fra _Statens helstilsyn_ relatert til forvaltning av helseregistre.

Formålet var å samle de fleste statlige ressurser for offentlig forebyggende helseomsorg i en organisatorisk enhet. Det nye instituttet fikk ansvar for alle nasjonale helseregistre, unntatt Kreftregisteret, og for koordinering av all offentlig epidemiologisk datainnsamling i Norge samt ansvar for toksikologi- og rusmiddelforskning.

Helseregistre:
- Medisinsk fødselsregister
- Dødsårsaksregisteret (FHI overtar driften fra SSB i 2014)
- Det sentrale tuberkoloseregisteret
- Abortstatistikken
- Nasjonalt vaksinasjonsregister
- WHO Collaborating Centra for Drug Statistics Methodology, et globalt senter ved Norsk medisinaldepot, tilknyttet WHOs hovedkvarter. Inkl. den nasjonale enheten for medikamentstatistikk.
- Reseptregisteret (fra 2004)
- Hjerte- og karregisteret (fra 2012)

Etableringen av Nasjonalt folkehelsinstitutt har som mål å samle toneangivende epidemiologiske miljøer, og legge til rette for en helhetlig og oversiktlig organisering av epidemiologisk datainnsamling, herunder sentrale helseregistre og befolkningsundersøkelser, og forskning. Etaten vil også ha som mål å fornye og videreutvikle arbeidet innen smittevern og miljømedisin.

• Statens rettstoksikologiske institutt

Fra 01.01.2003 er tidligere Statens rettstoksikologiske institutt (SRI) blitt den nye Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning i Nasjonalt folkehelseinstitutt. Divisjonen beholdt alle oppgavene som tidligere lå hos Statens rettstoksikologiske institutt. Forskningsaktiviteten ble utvidet til å omfatte biologiske helseeffekter av rusmiddelbruk og forebyggende tiltak for å redusere trafikkulykker.

Fusjonen var en oppfølging av den store omorganiseringen i den sentrale helseadministrasjonen i 2001 og 2002.

• Rettsmedisinsk institutt

Rettsmedisinsk institutt (RMI) var et institutt ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. Instituttet ble overført til Nasjonalt folkehelseinstitutt den 1. juni 2011 og innlemmet i Divisjon for rettsmedisinske fag.

• Statistisk sentralbyrå

Folkehelseinstituttet (FHI) overtar i 2014 driften av Dødsårsakregisteret fra Statistisk sentralbyrå (SSB)

• Helsedirektoratet sentralt

Giftinformasjonen overføres fra Helsedirektoratet til Folkehelseinstituttet.

Samtidig blir instituttet omorganisert. De fem tidligere fagdivisjonene samles i fire områder.
- Divisjon for epidemiologi og Divisjon for psykins helse samles i området Psykisk og fysisk helse.
- Divisjon for smittevern og Divisjon for miljømedisin samles i området Smittervern, miljø og helse.
- It og e-helse, helseregistre, befolkningsundersøkelser og biobank er samlet i området Helsedata og digitalisering.
- Divisjon for rettsmedisinske fag fortsetter som eget fagområde.
Divisjonsendringen ble besluttet høsten 2015.

Kilde: Folkehelseinstituttets historie, www.fhi.no

• Saksnummer Stortinget sakid=(63651)

• Statens institutt for rusmiddelforskning
• Sekretariatet for Vitenskapskomiteen for mattrygghet
• Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Fra 1.1.2016 inntreffer følgende endringer under Folkehelseinstituttet:
- Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) innlemmes i Folkehelseinstituttet
- Sekretariatet for Vitenskapskomiteen for mattrygghet innlemmes i Folkehelesinstituttet
- Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) deles i to; forvaltningsoppgaver overføres fra til Helsedirektoratet, resterende oppgaver overføres til Folkehelseinstituttet

Folkehelseinstituttets mandat utvides til kunnskapsproduksjon for folkehelse og helsetjeneste og blir dermed en tydeligere kunnskapsstøtteorganisasjon for Helsedirektoratet. De delene av Kunnskapssenteret som ikke skal til Helsedirektoratet, flyttes til Folkehelseinstituttet sammen med Sirus og Vitenskapskomiteen for mattrygghet.

Kilder: Pressemelding HOD "Færre etater i helseforvaltningen" 12.5.2015, pressemelding fra Herlsedirektoratet "Sterkere fagmyndighet og nytt direktorat for e-helse" 12.5.2015

• Saksnummer Stortinget sakid=(63651)

Helse og omsorgsdepartementet, Prop. 9 L (2015–2016) Endringer i helselovgivningen:
Nasjonalt folkehelseinstitutt ble etablert i 2002 som følge av en sammenslåing av flere mindre etater og enkeltavdelinger. Både instituttets ansatte, samarbeidspartnere og media tok med seg gamle navnevaner og forkortelser. I tillegg til Nasjonalt folkehelseinstitutt, Folkehelseinstituttet og FHI, brukes også noen andre varianter av navnet: Norsk folkehelseinstitutt, Folkehelsa, Folkehelsen og nfi. Forenkling og rydding i navnebruken aktualiseres i forbindelse med omorganisering av den sentrale helseforvaltningen.

Departementet foreslo i høringsnotatet å endre navnet til Folkehelseinstituttet, med FHI som forkortelse. Den engelske varianten blir som før; Norwegian Institute of Public Health (NIPH). Navnebyttet krever endringer i flere lover.

Ingen høringsinstanser har uttalt seg imot forslaget til endring av navn. Departementet foreslår derfor å endre instituttets navn i tråd med forslaget i høringsnotatet.

Kilde:
Prop. 9 L (2015–2016) Endringer i helselovgivningen (Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten mv.) (https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-9-l-20152016/id2459435/?ch=1&q=)

• Norsk Helsenett SF
• Oslo universitetssykehys HF

Folkehelseinstituttet overførte om lag 236 ansatte til Oslo universitetssykehys HF og 35 ansatte til det statlige foretaket Norsk helsenett SF.
____________________________

I juni 2016 fikk Norsk Helsenett i oppdrag av helseministeren å etablere et sentralt tjenestesenter for alle underliggende etater under Helse- og omsorgsdepartementet. I løpet av 2017 får Norsk Helsenett ansvaret for å levere tjenester innen anskaffelser, IKT og arkiv/dokumentforvaltning til Helsedirektoratet, Statens helsetilsyn, Folkehelseinstituttet, Direktoratet for e-helse, Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten, Norsk Pasientskadeerstatning, Bioteknologirådet, Statens legemiddelverk, Statens strålevern (nå Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet), Helseøkonomiforvaltningen og Pasient og brukerombudene. De ansatte som skal jobbe i tjenestesenteret kommer fra etatene, og overføres til Norsk Helsenett.
Kilde: Norsk helsenett SF hjemmeside; https://www.nhn.no/om-oss/vaar-historie/

• Rettsmedisinsk institutt
• Oslo universitetssykehus
• Senter for fruktbarhet og helse

Rettsmedisinske fag (tidligere Rettsmedisinsk institutt) er fra 1.1.2017 overført fra Folkehelseinstituttet til Oslo universitetssykehus. Instituttet ble i 2011 overført til FHI fra UiO.

Samtidig blir FHI vertsinstitusjon for Senter for fruktbarhet og helse, et senter for fremragende forskning (SFF).

• Nasjonal kompetanseenhet for migrasjons- og minoritetshelse

I 2018 ble Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse (NAKMI) en del av Folkehelseinstituttet. Senteret ble opprinnelig etablert etter initiativ fra Helse- og sosialdepartementet i 2003 og var administrativt underlagt Oslo universitetssykehus.

Senteret endrer senere navn til Enhet for migrasjonshelse og driver forskning og utviklingsarbeid på feltet innvandreres helse, også kalt "migrasjonshelse". NAKMI har et tverrfaglig mandat som skal sikre samarbeid med aktuelle aktører nasjonalt og internasjonalt for å ivareta kompetanse på feltet.

Kilder: wikipedia.

• Saksnummer Stortinget sakid=(92460)
• Saksnummer Stortinget sakid=(96246)

• Direktoratet for e-helse
• Helsedirektoratet sentralt
• Helse Sør-Øst RHF
• Direktoratet for medisinske produkter

I forbindelse med at Direktoratet for e-helse slås sammen med Helsedirektoratet, flyttes oppgavene innen helseregisterområdet, inklusiv Helsedataservice, til Folkehelseinstituttet sammen med helseregistrene i Helsedirektoratet og Kreftregisteret som ligger under Helse Sør-Øst RHF.

Endringen inngår som en del av en større omorganisering og endring av den sentrale helseforvaltningen fra 1.1.2024.

Folkehelseinstituttet rendyrkes som en mer spisset kunnskapsetat med ansvar for kunnskapsoppsummeringer og forskning. Innenfor smittevern og miljømedisin vil imidlertid Folkehelseinstituttet som i dag ha operativt fagansvar, herunder overvåknings-, gjennomførings- og rådgivningsfunksjoner. Regelverksfortolkning og formelle myndighetsoppgaver vil samles i Helsedirektoratet. Helseregistrene i Helsedirektoratet, Kreftregisteret som ligger under Helse Sør-Øst RHF og helseregisterområdet inklusiv Helsedataservice i Direktoratet for e-helse, flyttes til Folkehelseinstituttet og samles med instituttets registre. Referanselaboratoriene og øvrige laboratorier videreføres i Folkehelseinstituttet inntil videre. Plassering av laboratoriedrift og laboratoriefunksjoner innen mikrobiologi/smittevern i den sentrale helseforvaltningen skal imidlertid utredes med mål om en mer hensiktsmessig, kostnadseffektiv og tverrsektoriell organisering på sikt.

En viktig forutsetning for endringer i den sentrale helseforvaltningen som er omtalt i RNB er å rendyrke tredelingen mellom myndighet/forvaltning, tilsyn og kunnskap ytterligere. Dette for å
bidra til en effektiv ressursutnyttelse og god rolledeling. Tiltaket innebærer en samling av myndighetsfunksjoner, gjennomføringsfunksjoner og registeranalyser/statistikk innen helseog omsorgstjenestene og folkehelseområdet i Helsedirektoratet. For fagområdene smittevern og miljømedisin skal det beholdes kapasitet i Folkehelseinstituttet, slik at instituttet fortsatt har ansvar for mer enn kunnskapsoppgaver. Dette innebærer at Folkehelseinstituttet fortsatt vil ha ansvar for gjennomførings-, og overvåknings- og rådgivningsfunksjoner, inkludert registeranalyser/statistikk innen smittevern og miljømedisin. Regelverksfortolkning og formelle myndighetsfunksjoner skal være i Helsedirektoratet, inkludert myndighetsutøvelse ved krisehåndtering. For alle områdene vil Helsedirektoratet ha ansvar for å vurdere konsekvenser for helse- og omsorgstjenesten. Samtidig vil Folkehelseinstituttet ha operative funksjoner innen smittevern og miljømedisin. Modellen krever et godt og tett samarbeid mellom Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet.
_______________________________________

Bakgrunn:

Det tidligere Statens legemiddelverk styrkes og endrer navn til Direktoratet for medisinske produkter. Etaten vil som i dag ha ansvar for legemidler og medisinsk utstyr (medisinske produkter), inkludert regulatoriske virkemidler for å sikre tilgang til produktene (forsyningssikkerhet) og en forsterket rolle for nasjonale innkjøp. Etaten får et helhetlig ansvar for metodevurderinger for medisinske produkter og miljøet i Folkehelseinstituttet som driver med metodevurderinger innen dette området flyttes til Direktoratet for medisinske produkter. Etaten får et større ansvar for beredskap og forsyningssikkerhet for legemidler og medisinsk utstyr, herunder vaksiner der oppgavene i dag ligger til Folkehelseinstituttet. Ansvaret for området «blod, celler og vev» flyttes fra Helsedirektoratet til Direktoratet for medisinske produkter, mens øvrige oppgaver innen bioteknologifeltet blir værende i Helsedirektoratet.

Helse- og omsorgsdepartementet viser til Prop. 118 S (2022-2023) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2023, der regjeringen har presentert ny virksomhetsstruktur for departementets underliggende etater. Det tas sikte på at endringene i virksomhetsstruktur skal være gjennomført innen 1. januar 2024. Den nye virksomhetsstrukturen innebærer at Direktoratet for e-helse slås sammen med Helsedirektoratet og at oppgavene innen helseregisterområdet, inklusiv Helsedataservice, flyttes til Folkehelseinstituttet sammen med helseregistrene i Helsedirektoratet og Kreftregisteret som ligger under Helse Sør-Øst RHF. Med utgangspunkt i regjeringens forslag, får direktoratet i oppdrag å legge til rette for gjennomføring av organisasjonsendringen i tråd med oppgaver og frister som er beskrevet i dette brevet. Budsjettmessige implikasjoner vil bli lagt fram for Stortinget i sammenheng med budsjettet for 2024.

Ny virksomhetsstruktur
Som varslet i Prop. 1 S (2022–2023) har Helse- og omsorgsdepartementet foretatt en gjennomgang av den sentrale helseforvaltningen og vurdert behovet for justeringer i dagens organisering med sikte på effektiv ressursbruk, avklarte roller og ansvar mellom etatene, samt effektiv og samordnet etatsstyring fra departementets side. Det har også vært ønskelig med justeringer som bedre henger sammen med regjeringens målsettinger i helsepolitikken. På denne bakgrunn vil departementet gjennomføre organisatoriske endringer i forvaltningen med sikte på virkning fra 1. januar 2024. Endringene samler fagmiljøer for bedre utnyttelse av ressurser og fagkompetanse og gir et skarpere organisatorisk skille mellom helseforvaltningens kjerneoppgaver – myndighetsutøvelse, tilsyn og kunnskapsproduksjon. Samlet skal endringene resultere i en mer kostnadseffektiv og hensiktsmessig organisering med mulighet for bedre støtte til kommunal sektor, tilrettelegging for videre digitalisering og styrket helseberedskap. Formålet med omorganiseringen er ikke å redusere den samlede ressursbruken, men å oppnå gevinster i form av blant annet:

- Bedre støtte til kommunene
- Bedre utnyttelse av helsedata
- Tettere kobling mellom digitaliseringsarbeidet og tjenesteutviklingen
- Styrket forsyningssikkerhet for legemidler og medisinsk utstyr
- Bedre beslutningsgrunnlag for innføring av legemidler og medisinsk utstyr
- Større synergier mellom det brede folkehelsearbeidet og arbeidet i helse- og omsorgstjenestene.
________

Se også: Prop. 11 L (2023–2024) Endringar i helselovgivinga (organisatoriske endringar i sentral helseforvaltning) der Helse- og omsorgsdepartementet foreslår endringar i lov som er nødvendige for å gjennomføre avgjerder om organisatoriske endringar i den sentrale helseforvaltninga. Departementet foreslår vidare å overføre kompetanse frå Klagenemnda for behandling i utlandet til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage).

Kilde: Prop. 1 S (2023–2024), Helse- og omsorgsdepartementet, programkategori 10.40 sentral helseforvaltning, "Endringer i organisering, roller og ansvar i den sentrale helseforvaltningen".