View this page in English

Domstolsetaten

Denne siden og de ulike fanene under viser informasjon om denne enheten og data tilknyttet denne enheten fra Forvaltningsdatabasen. Forvaltningsdatabasen er en grundig og detaljert kartlegging av organisering og endring av den norske statsforvaltningen fra 1947 - d.d. Fanen "Lenker" inneholder eventuelle lenker til eksterne ressurser.

Denne siden viser statistikk over antall ansatte til denne enheten.

Merk: Det tas forbehold om mulige feil og mangler i data om statsansatte som vi har mottatt fra Statens sentrale tjenestemannsregister, SST. Feil kan gjelde både enkeltenheter og aggregerte tall på etatsnivå. Vær oppmerksom på at tidsseriene - særlig for enheter med flere organisasjonsledd - kan vise utslag for enkelte år som kan indikere feil i inputdata.

Manglende data om statsansatte etter 2014:

I forbindelse med etableringen av A-ordningen fra 2015 er innsamling av lønnsopplysninger for alle ansatte samordnet og hjemlet i A-opplysningsloven (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2012-06-22-43). Fra samme tidspunkt opphørte videre drift av Statens sentrale tjenestemannsregister (SST). Etter overgang til A-ordningen har ikke Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) lenger hjemmel til å videreformidle data om statsansatte fra SSB til NSD. Dette innebærer at NSD inntil videre må slette 2015 og 2016 årgangene fra nettsidene våre. Vi vil heller ikke kunne publisere data fra 2017 tellingene.

Brukere av denne tjenesten som ønsker å hente ut ut detaljerte data om statsansatte må inntil videre kontakte SSB eller finne fram til informasjonen via Statistikkbanken (https://www.ssb.no/statistikkbanken).

NSD vil arbeide for å få på plass en avtale med SSB slik at vi igjen kan få tilgang til data om statsansatte.

Antall ansatte, ordinært regulativlønte
	Totalt			Heltid			Deltid
År	Menn	Kvinner	Totalt	Menn	Kvinner	Totalt	Menn	Kvinner	Totalt
1980	591	889	1480	586	597	1183	5	292	297
1981	568	923	1491	555	630	1185	13	293	306
1982	548	925	1473	536	632	1168	12	293	305
1983	549	951	1500	537	649	1186	12	302	314
1984	538	1003	1541	527	672	1199	11	331	342
1985	569	1053	1622	558	712	1270	11	341	352
1986	566	1092	1658	551	745	1296	15	347	362
1987	564	1117	1681	553	754	1307	11	363	374
1988	513	1089	1602	501	722	1223	12	367	379
1989	505	1143	1648	497	761	1258	8	382	390
1990	512	1148	1660	503	769	1272	9	379	388
1991	504	1169	1673	493	825	1318	11	344	355
1992	470	1187	1657	462	820	1282	8	367	375
1993	489	1192	1681	479	847	1326	10	345	355
1994	487	1192	1679	476	855	1331	11	337	348
1995	508	1152	1660	499	842	1341	9	310	319
1996	528	1135	1663	515	836	1351	13	299	312
1997	551	1163	1714	542	854	1396	9	309	318
1998	549	1161	1710	537	832	1369	12	329	341
1999	541	1150	1691	530	843	1373	11	307	318
2000	227	1082	1309	220	742	962	7	340	347
2001	221	1089	1310	211	761	972	10	328	338
2002	225	1082	1307	213	752	965	12	330	342
2003	264	1147	1411	252	831	1083	12	316	328
2004	271	1157	1428	259	863	1122	12	294	306
2005	286	1148	1434	271	852	1123	15	296	311
2006	417	1112	1529	383	811	1194	34	301	335
2007	407	1052	1459	381	785	1166	26	267	293
2008	397	1030	1427	374	767	1141	23	263	286
2009	408	1055	1463	382	798	1180	26	257	283
2010	423	1041	1464	392	796	1188	31	245	276
2011	398	1071	1469	368	820	1188	30	251	281
2012	397	1078	1475	360	812	1172	37	266	303
2013	402	1055	1457	374	806	1180	28	249	277
2014	407	1061	1468	378	825	1203	29	236	265

Gjennomsnittsalder, ordinært regulativlønte
	Totalt			Heltid			Deltid
År	Menn	Kvinner	Totalt	Menn	Kvinner	Totalt	Menn	Kvinner	Totalt
1980	46	43	44	46	43	44	34	42	42
1981	47	43	44	47	43	45	42	43	43
1982	47	44	45	47	44	45	41	43	43
1983	47	43	45	48	43	45	45	43	43
1984	48	43	45	48	43	45	45	44	44
1985	47	43	45	47	43	45	55	43	44
1986	47	43	44	47	43	45	44	43	43
1987	47	43	44	47	43	45	45	43	43
1988	47	43	45	47	43	45	40	44	44
1989	46	43	44	47	43	44	43	45	45
1990	46	44	44	47	43	44	40	45	44
1991	46	43	44	46	43	44	38	44	44
1992	46	43	44	46	43	44	40	44	44
1993	45	44	44	45	43	44	39	45	44
1994	46	44	44	46	44	45	35	44	44
1995	46	45	45	46	45	45	46	44	44
1996	45	45	45	45	44	45	48	45	46
1997	45	45	45	45	45	45	46	45	45
1998	46	45	45	46	45	45	46	45	45
1999	46	45	46	46	45	46	47	45	45
2000	39	45	44	39	44	43	48	46	46
2001	40	45	44	40	44	43	52	47	47
2002	40	45	44	40	45	44	47	46	46
2003	39	45	44	39	44	43	49	47	47
2004	38	45	44	38	45	43	46	47	47
2005	38	45	44	38	45	43	47	48	48
2006	42	46	45	42	46	44	46	47	47
2007	42	46	45	42	46	45	50	47	48
2008	42	47	45	42	46	45	46	48	48
2009	43	47	46	43	47	45	47	48	48
2010	43	47	46	43	46	45	46	49	49
2011	44	47	46	43	46	45	49	49	49
2012	43	47	46	43	46	45	45	49	49
2013	43	47	46	43	47	46	45	49	49
2014	43	47	46	43	47	45	47	49	48

Tabellen viser gjennomsnittalder til ansatte for ordinært regulativlønte. Merk at der antall ansatte er mindre enn 5 vil alder ikke vises.

Endringshistorie som kan ha innvirkning på antall ansatte

01.01.2004* Består via omorganisering

Relaterte enheter:

Stortinget har besluttet at tinglysing i fast eiendom i Norge skal ut av domstolene og overføres til Statens kartverk. I 2003 pågikk arbeidet med å planlegge tinglysingsreformen for å kunne sette i gang overføringene og gjøre Tinglysingsavdelingen i Kartverket operativ fra 2004.

Jf. Ot.prp. nr. 85 (2002-2003) Om lov om endringer i lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing m.m.:
"Stortinget fattet 12.06.02 vedtak nr. 392 om å be Regjeringen opprette et sentralt tinglysingsregister knyttet til Statens kartverks hovedkontor i Ringerike kommune, i tråd med justiskomiteens tilråding inntatt i Innst. S. nr. 221 (2001-2002).

Prosjektet med å overføre tinglysingsmyndigheten fra tingrettene til Statens kartverk skal skje parallelt med strukturendringene i domstolene, jf. St.meld. nr. 23 (2000-2001) Førsteinstansdomstolene i fremtiden. Overføringen skal bl.a. derfor finne sted gradvis ved at tinglysingsmyndigheten suksessivt vil bli overført fra tingrettene til Statens kartverk. Dette betyr at fram til rundt 01.08.07 vil tinglysingen både finne sted hos de tingrettene hvor tinglysingen ikke er overført og hos Statens kartverk. Etter 01.08.07 tar departementet sikte på at Statens kartverk alene vil stå for tinglysingen. En slik sentralisering av tinglysingen nødvendiggjør noen tekniske endringer i tinglysingsloven og i enkelte andre lover. Lovendringene må både omfatte det at tinglysingen i en periode foregår ved to organer og at den senere bare vil finne sted hos Statens kartverk."

Se også:
St.meld. nr. 13 (2001-2002) Fremtidig organisering av tinglysing i fast eiendom
Tilråding fra Justis- og politidepartementet av 15. mars 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II)

01.05.2021 Består via omorganisering

Domstolreformen av 2020

I desember 2020 vedtok Stortinget en domstolsreform som blant annet innebar sammenslåing av en rekke tingretter. Antall tingretter i Norge ble redusert fra 60 til 23. Datoen var først satt til 1. mai 2021, og ble senere endret 12. april 2021 for Trøndelag tingrett og Søndre Østfold tingrett, mens de øvrige nye tingrettene ble etablert 26. april 2021.

Fra mai 2021 ser nye domstoler dagens lys flere steder i landet. 60 tingretter blir til 23, men alle dagens rettssteder blir beholdt.

Antall rettskretser reduseres fra 60 til 23, men alle dagens rettssteder beholdes. Målet er å styrke domstoltilbudet i hele landet, samtidig som domstolen fortsatt skal være lokalisert der den er i dag, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).

Tingretter og rettssteder etter endringen
Nye tingretter - Rettssteder
1. Sogn og Fjordane tingrett - Førde, Sogndal, Nordfjordeid
2. Vestfold tingrett - Tønsberg, Larvik, Horten
3. Søndre Østfold tingrett - Fredrikstad, Moss, Sarpsborg, Halden
4. Trøndelag tingrett - Nåavmesjenjaelmie/Namsos, Steinkjer, Brekstad, Trondheim
5. Agder tingrett - Farsund, Kristiansand, Arendal
6. Buskerud tingrett - Nesbyen, Kongsberg, Hokksund, Drammen
7. Follo og Nordre Østfold tingrett - Ski, Mysen
8. Haugaland og Sunnhordland tingrett - Stord, Haugesund
9. Helgeland tingrett - Mo i Rana, Sandnessjøen, Brønnøysund, Mosjøen
10. Hordaland tingrett - Bergen, Lofthus, Norheimsund, Odda
11. Sis-ja Nuorta-Finnmárkku diggegoddi/Indre og Østre Finnmark tingrett - Deatnu/Tana og Vadsø
12. Midtre Hålogaland tingrett - Hárstták/Harstad, Suortá/Sortland, Narvik
13. Møre og Romsdal tingrett - Kristiansund, Molde, Ålesund, Volda
14. Nord-Troms og Senja tingrett - Tromsø, Finnsnes
15. Oslo tingrett - Oslo
16. Ringerike, Asker og Bærum tingrett - Hønefoss, Sandvika
17. Romerike og Glåmdal tingrett - Eidsvoll, Lillestrøm, Kongsvinger
18. Salten og Lofoten tingrett - Svolvær, Bodø
19. Sør-Rogaland tingrett - Stavanger, Sandnes, Egersund
20. Telemark tingrett - Kviteseid, Notodden, Skien
21. Vestre Innlandet tingrett - Fagernes, Vågamo, Lillehammer, Gjøvik
22. Ytre Finnmark tingrett - Alta, Hámmerfeasta/Hammerfest
23. Østre Innlandet tingrett - Tynset, Elverum, Hama

Vestfold tingrett skal samlokaliseres i Tønsberg f.o.m. 2023.
Nordfjordeid, Mosjøen, Norheimsund, Odda er ubemannede rettssteder

Kilder:
- Historisk dag i domstol-Norge, Pressemelding | Dato: 23.04.2021| Nr: Nr: 67 - 2021 (https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/historisk-dag-i-domstol-norge/id2845894/)
- Styrking av domstolene i hele landet, Pressemelding | Dato: 22.01.2021| Nr: 13 – 2021 (https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/styrking-av-domstolene-i-hele-landet/id2829599/)
- Wikipedia (https://no.wikipedia.org/wiki/Tingrett)
_______________________________________________________________

Stortingets vedtak i behandlingen av "Endringer i domstolloven (domstolstruktur)", Prop. 11 L (2020-2021), Innst. 134 L (2020-2021), Lovvedtak 33 (2020-2021):
Stortinget har vedtatt flere endringer i domstolsloven. Endringene gjelder blant annet fordelingen av sakene i tingrettene, herunder om fordelingen mellom rettsstedene, rikets inndeling i domssogn for tingrettene (rettskretser) og hvor tingrettene skal ha sine faste rettssteder. Endringer i rettskretsene og de faste rettsstedene skal forelegges for Stortinget.

Kilde: Stortinget.no
(https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=81566)

Merk

* = Dato merket med asterisk (*), betyr at tidspunkt ikke er bekreftet.