• Saksnummer Stortinget sakid=(25913)

• Statens dyrehelsetilsyn
• Landbrukstilsynet
• Næringsmiddeltilsynet

Ny organisering av matforvaltningen m.m. - Budsjett-innst. S. nr. 8 Tillegg nr. 1 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 1, Tillegg nr. 8 (2002-2003)

Det nye Mattilsynet overtar fra 1.1.2004 ansvar og oppgaver som tidligere ble utført av

- Statens næringsmiddeltilsyn
- de kommunale næringsmiddeltilsynene
- Fiskeridirektoratets sjømatkontroll
- Statens dyrehelsetilsyn
- Statens landbrukstilsyn

Den nye etaten har ved oppstarten i 2004 64 distriktskontor spredt over hele landet med totalt ca 940 ansatte. I tillegg har Mattilsynet 8 regionkontor med til sammen 230 ansatte. Tre av hovedkontorene fungerer som nasjonale kompetansesentra: Fisk og sjømat (Bergen), Planter og vegetabilsk mat (Ås) og Dyr og animalsk mat (Sandnes). Hovedkontoret i Oslo er ansvarlig for regelverksutvikling, tilsynspolitikk og overordnet koordinering av virksomheten. Hovedkontoret har ca. 130 ansatte.

Web: www.mattilsynet.no

________________________________________________________________

Kvalitetskontroll av matvarene ble i løpet av 1990-årene vist stadig større oppmerksomhet. Dette kan avleses fra Landbruksdepartementets programområder og programkategorier i de årlige budsjettene. Fram til 1993 hadde programkategori 15.10 under programområdet Landbruk vært beskrevet som «Sjukdomskamp, analyse og kontrollteneste». Fra 1993 het programkategori 15.10 «Dyrehelse, plantehelse og matvarekvalitet» og året deretter «Matvarekvalitet, dyrehelse og plantehelse». Ved reorganiseringen under landbruksminister Gunhild Øyangen i 1996 etablert en egen avdeling for matproduksjon og helse i Landbruksdepartementet.

Fra 1997 ble programområde 15 «Landbruk» til «Landbruk og mat». Viktige drivkrefter bak denne utviklingen var bl.a. den sterke utvidelsen av Norges internasjonale forpliktelser på 1990-tallet; EØS avtalen (1994) og WTO avtalen (1995).

Og fra 1.1.2004 trådte den nye Matloven i kraft etter et lengre utredningsarbeid (Næringsmiddellovutvalget). Utvalget foreslo at en ny lov burde erstatte fem eksisterende lover og at det eksisterende mattilsynet, som besto av hele 15 tilsyn under ni departement, skulle avvikles og erstattes av et samlet mattilsyn underlagt ett departement.

Kilde: Ole Kolsrud: Rekonstruksjon og reform. Regjeringskontorene 1945-2005. Riksarkivarens skriftserie 30. Universitetsforlaget 2008, s. 162-163

• Saksnummer Stortinget sakid=(60923)

Prop. 3 L (2014-2015), Innst. 69 L (2014-2015) Endringer i matloven (Mattilsynets organisering, gebyr og virkemidler), Lovvedtak 9 (2014-2015).

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i denne proposisjonen endringer i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) når det gjelder Mattilsynets organisering. Regjeringen ønsker å legge til rette for en enklere, mer enhetlig og effektiv forvaltning og bedre styring. Mattilsynet har foreslått en enklere organisering med to forvaltningsnivåer, hovedkontor og regioner, og mer effektive virkemidler for å oppnå bedre etterlevelse av regelverket. Mattilsynet er i dag organisert i tre forvaltningsnivåer. Dette er lovfestet i matloven § 23.
I denne proposisjonen foreslås derfor å oppheve bindingen i matloven av Mattilsynets organisering i tre forvaltningsnivåer. De øvrige lovene Mattilsynet forvalter, har ikke tilsvarende bestemmelser om organiseringen.

----------------
Ny organisasjonsmodell for Mattilsynet ble satt i verk 1. februar 2015. Tilsynet har nå to forvaltningsnivåer. Regionene utgjør ett forvaltningsnivå og hovedkontoret det andre. Antall regioner er redusert fra åtte til fem, og hovedkontoret er i tillegg omorganisert. Gjennom dette er det frigjort ressurser fra administrative oppgaver til utøvende tilsyn og rettledning i virksomhetene.