• Bispedømmerådenes Fellesmøte

Forhistorien til Kirkerådet er sterkt knyttet til de såkalte "nye kirkelige aktiviteter", som oppstod i de første etterkrigsårene. Blant forløperne finner vi blant annet Norsk menighetsinstitutt, Diakonirådet for Den norske kirke, Bispedømmerådenes Fellesmøte (se under), Bispedømmerådenes Fellesråd m.fl. Noen av dem bidro direkte til dannelsen av det senere Kirkerådet. Fra 1963 fungerte Bispedømmerådenes Fellesråd som et slags halvoffisielt kirkeråd, som senere i sterk grad tjente som mønster for det offisielle Kirkerådet.

Kirkerådet ble opprettet ved lov av 13.6.1969, og fikk en endret ordning ved lov av 8.6.1984. Etter nyordningen har Kirkerådet fått som hovedoppgave å være Kirkemøtets forberedende og iverksettende organ. Kirkerådet har 15 medlemmer; 10 leke medlemmer, hvorav minst én kirkelig tilsatt, og 4 prester. Disse velges av Kirkemøtet. Dessuten er en biskop, valgt av Bispemøtet, medlem. Kirkerådet velges for 4 år.


Jf. også Lov 29.4.1953 §54a, Lov 13.6.1969, jf. Kgl.res.10.9.1970

Kilde: Arkivportalen.no

Jf. opprettelsen av det nye Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

• Saksnummer Stortinget sakid=(64519)

Omdanning av Den norske kirke til eget rettssubjekt m.m.

Endringene i kirkeloven (Prop. 55 L) ble vedtatt i Stortinget 18. mai 2016 og sanksjonert ved kongelig resolusjon 27. mai 2016. Lovendringene i forvaltningsreformen trer i kraft 1. januar 2017.

Reformen innebærer en omdanning av kirken til et nytt rettssubjekt med navnet Den norske kirke og at prestetjenesten og de ansatte ved bispedømmekontorene og i Kirkerådet ved en virksomhetsoverdragelse skal overføres fra staten til det nye kirkelige rettssubjektet.