Kystverket

I St meld nr 105 (1976-77) la Fiskeridepartementet frem forslag om Kystdirektoratets distriktsorganisasjon. Fiskeridepartementet konkluderte i denne meldingen med å foreslå at det ble etablert en distriktsorganisasjon for Kystverket basert på 5 distrikter. Distriktskontorenes plassering i den nye distriktsorganisasjonen ble Arendal, Haugesund, Ålesund, Kabelvåg og Honningsvåg. Stortinget ga sin tilslutning til forslaget, jf Innst S nr 426 (1976-77).

Distriktsorganisasjonen ble formelt etablert fra 1. juli 1981, jf «Midlertidig administrasjonsordning for Kystverket» fastsatt ved Kronprinsregentens resolusjon av 20. mai 1981. Fra samme tidspunkt ble navnet «Kystverket» første gang nyttet som betegnelsen på den samlede etat, dvs Kystdirektoratet og 5 distriktskontorer med underliggende lokalkontorer, enheter og anlegg.

Kilde: NOU 1999:5 Det nye Kystverket

Hovedkontoret i etaten flyttes fra Oslo til Ålesund

Kystverket Rederi, lokalisert i Ålesund, blir skilt ut frå direktoratet som eiga eining.

Kystverket Rederi er ei eiga driftseining i etaten og er Kystverket sin interne entreprenør med sine arbeidsfarty og arbeidslag.
Kystverket Rederi utfører Kystverket sine planlagte oppgåver innan nybygging, vedlikehald og drift av fyrstasjonar, lykter, lanterner, faste og flytende merker langs kysten. Arbeidslaga og fartya til reiarlaget inngår samstundes som ein ressurs i Kystverket sin operative beredskap mot akutt forureining.
Administrasjonen til reiarlaget er lokalisert i Ålesund, men mannskapa er fordelt på fartylag og landbaserte arbeidslag langs heile kysten, frå svenske-grensa til grensa mot Russland.
Kystverket si forsyningseining er ein del av reiarlaget.

Kjelde: http://www.kystverket.no
________________________________________________________________

I forbindelse med NOU 1999:5, Det nye Kystverket, ble det foreslått at Kystverket skulle omorganiseres til en statlig forvaltningsbedrift med formål om å løse oppgavene på en best mulig kostnadseffektiv måte.

NOU 1999:5 var grunnlaget for St.meld.nr. 13, Om organisering av Kystverket. Denne konkluderte med at Kystverket skulle omdannes fra ordinært forvatningsorgan til
forvaltningsbedrift. Videre at produksjonsdelen skulle skilles ut og organiseres som egen enhet direkte underlagt kystdirektøren. Departementet mente at planlegging og myndighetsutøvelse skulle styrkes slik at behovet innen kystforvaltning ble ivaretatt. Til slutt at det skulle legges stor vekt på å bedre budsjett og økonomistyringen i Kystverket.
Stortinget vedtok stortingsmeldingen 27.2.2001, med følgende endringer;
- Produksjonsenheten legges direkte under kystdirektøren lokalisert til Kabelvåg
- Kystdirektoratet flyttes fra Oslo til Ålesund
- Kystverkets rederifunksjon samles og lokaliseres i Ålesund innen utgangen av 2001
- Alt administrativt ansvar skal forankres i direktoratet, men enkelte administrative funksjoner kan løses i distriktene så fremt dette kan forsvares ut fra hensyn til effektiv drift
Alle tiltak ble iverksatt med virkning fra 1.1.2002. Det ble avgjort internt hvilke administrative funksjoner som skulle legges til distriktskontorene. Alle regioner fikk administrative oppgaver som ble løst på vegne av kystdirektøren i senterfunksjoner. I august 2002 ble det besluttet av departementet at Kystverket likevel ikke skulle gå fra
ordinært forvaltningsorgan til statlig forvaltningsbedrift.

Kilde: Hansen, Jan Morten; Rotnes, Audhild Ninni: "Drivkrefter for endringer av Kystverket. Hva driver frem endringer av Kystverket og kan de sees igjen i dagens organisering?". Masteroppgave, UiT Norges arktiske universitet, 2016.

• Statens forurensningstilsyn (SFT)

SFT (Statens Forurensningstilsyn) tidligere Beredskapsavdeling for akutt forurensning ble i 2003 innlemmet i Kystverket. Det er organisert som en direktoratsavdeling, og ligger i Horten.

• SECORA AS

Produksjonsvirksomheten i Kystverket ble fra 1.1.2005 omdannet til et statlig aksjeselskap og skilles ut fra etaten under navnet SECORA AS

I 2009 iverksatte kystdirektøren på eget initiativ organisasjonsutviklingsprosesser (OU) i Kystverket. Dette ble gjennomført i 2 faser, OU 1 og OU 2. OU1 var knyttet til organisatoriske endringer og styrking av Kystverkets hovedkontor, tidligere Kystdirektoratet. Dette ble av kystdirektøren begrunnet med krav om kvalitet og leveringsevne fra departementet. Kystdirektørens mål var:
- Tydeligere direktoratsrolle og rendyrket forvaltningsnivå
- Sterk og tydelig styringsrolle og resultatansvar ved Kystverkets hovedkontor
- Sterk utredningskompetanse og produksjon av tilpassende beslutningsgrunnlag internt og eksternt
- Utføre internt og eksternt tilsyn på en tillitsvekkende måte
- God samhandling, utnyttelse og prioritering av ressurser ved Kystverkets hovedkontor.
Organisatoriske endringer i denne prosessen var opprettelse av stilling som assisterende kystdirektør og stabsfunksjoner. I tillegg opphørte de tidligere avdelinger som ble erstattet av tre fagavdelinger i linjen; bredskapsavdelingen, sjøsikkerhetsavdelingen og kystforvaltningsavdelingen.

Opprettelse av ass.kystdirektør ble begrunnet med at kystdirektøren kunne prioritere mer utadrettede virksomhet. Opprettelse av stabsfunksjoner ble gjort for å tydeliggjøre mellom avdelingene hva som er oppgaver i linjen, og hva som er støttefunksjoner.

Støttefunksjonene skulle løses i stab. Det var et sterkt fokus på resultatansvar hos lederne med formål om at målene skal nåes, der de skal nåes. OU2 hadde fokus på linjene mellom Kystverkets hovedkontor, regioner, rederi og sentrene. Kystdirektørens mål var her:
- Tydeligere direktoratsrolle. Herunder fokus på hva som skal utføres ved hovedkontoret og hva i regionene. I tillegg var det fokus på eksternt omdømme.
- Sterk og tydelig styring. Herunder resultatansvar
- Klare forvaltningsnivå. Herunder skille mellom regioner, sentre og hovedkontor. Hva kan delegeres. Rolleforståelse ved myndighetsutøvelse.
- God samhandling og effektiv og målrettet bruk av ressursene. Herunder hvem har ansvar for hva og hvor. Sterkere grunnleggende kunnskap om utredning, saksbehandling og beslutningsprosesser.
- God utredningsevne. Herunder styrking av utredningskapasitet og kompetanse.
Dette for å gjøre Kystverket i stand til å produsere bedre beslutningsgrunnlag internt og eksternt.

Kilde: Hansen, Jan Morten; Rotnes, Audhild Ninni: "Drivkrefter for endringer av Kystverket. Hva driver frem endringer av Kystverket og kan de sees igjen i dagens organisering?". Masteroppgave, UiT Norges arktiske universitet, 2016.

• Kystverket Lostjenesten

Regjeringen besluttet i Prop. 65 L (2013-2014) Lov om losordningen (Losloven) at den operative lostjenesten skal organiseres som en egen enhet direkte underlagt Kystverkets hovedkontor. Forvaltningsoppgavene vil ivaretas av en annen avdeling, som organisasjonsmessig er adskilt fra losenheten. Regjeringen har vektlagt at opprettelsen av en egen losenhet i Kystverket kan gjennomføres raskt og uten ytterligere eksterne utredninger, jf. losutvalgets anbefaling. De nødvendige organisasjonsendringene kan innføres med virkning allerede fra 1. januar 2015.

Proposisjonen bygger i hovedsak på forslag til lovbestemmelser som fremkommer av NOU 2013:8 Med los på sjøsikkerhet – Losordningens omfang, organisering og regelverk.

• Buksér og Berging AS

84 losbåtførere i Kystverket ble overført til det private selskapet Buksér og Berging AS i løpet av 2016. Overtakelsen skjedde gradvis fra den 1. april 2016 ved at leverandøren startet drift av losbåttjenesten i Oslofjorden losoldermannskap. Den fortsette trinnvis og var fullt utrullet innen 1. juni.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------
Buksér og Berging AS
Org.form Aksjeselskap
Org.nummer 964 321 663
Etablert 24. juni 1992
Hovedkontor Ruseløkkvn. 26
Nettside bube.no
Buksér og Berging AS er et norsk aksjeselskap med vedtektsfestet formål å eie og drive slepebåter, offshorefartøyer, servicefartøyer og lektere, og å drive berging, reparasjon, teknisk assistanse og marin entreprenørvirksomhet.

I november 2015 inngikk selskapet en tiårig kontrakt med Kystverket om å bringe losmannskap ut til skip. Dette innebar at alle ansatte i Kystverkets tilbringertjeneste fikk tilbud om ny jobb i Buksér og Berging, og at flåten av ca. 30 losbåter vil overtas av selskapet.

Se:
- Ny tilbringertjeneste for los: - Skipsfarten sparer 250 millioner kroner over 10 år
(https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ny-tilbringertjeneste-for-los---skipsfarten-sparer-250-millioner-kroner-over-10-ar/id2460267/)

- Ny leverandør av tilbringertjeneste for los
(https://kystverket.no/Nyheter/2015/November/Ny-leverandor-av-tilbringertjeneste-for-los/)

- Tilbringertjeneste Los. Oppstart av tilbringertjeneste ved Norsk Lostransport AS
(https://www.bube.no/Who-We-Are/Story-Room/Tilbringertjeneste-Los)

• Kommuner

Fra 1. januar 2020 trer ny havne- og farvannslov i kraft. Den nye loven innebærer endringer i ansvars- og myndighetsfordelingen mellom kystverket og kommunene.

Stortinget vedtok 4. juni ny havne- og farvannslov. Det legges opp til at loven skal tre i kraft 1. januar 2020. Loven får blant annet betydning for kommunenes myndighet i og ansvar for sitt sjøområde.

Loven erstatter dagens havne- og farvannslov (2009) og loslov (2014). Formålet med den nye havne- og farvannsloven er å støtte oppunder målene for transportpolitikken, blant annet å fremme sjøtransport som transportform og å legge til rette for effektiv, sikker og miljøvennlig drift av havn og bruk av farvann. Loven skal også ivareta nasjonale forsvars- og beredskapsinteresser.

For kommunene gjøres det endringer i reglene om krav til drift av havn og havnekapital, ansvar for fremkommelighet og regulering av ferdsel i kommunens sjøområde. Blant anna tas dagens ordning med ordensforskrifter bort.

Jf. Prop. 86 L (2018-2019), Innst. 301 L (2018-2019), Lovvedtak 65 (2018-2019)
Tilhørende NOU – Norges offentlige utredninger: NOU 2018: 4 Sjøveien videre - Forslag til ny havne- og farvannslov

Ny organisering av Kystverket frå 1. januar 2021

Regionkontora vart nedlagde ved inngangen til 2021, då ein gjekk over til funksjonsorganisering av etaten. Dermed forsvann også begrepet Kystverkets hovedkontor. Heile etaten er no eit direktorat underlagt Samferdselsdepartementet.
__________________________________________________________________

Bakgrunn: Kystverket frå regionmodell til funksjonsmodell
Regjeringa beslutta sommaren 2020 ein ny organisasjonsmodell for Kystverket. Regjeringas beslutning bygde i stor grad på kystdirektøren si tilråding til ny organisasjon, levert 3. februar 2020 etter at Samferdselsdepartementet 15. august 2019 ga oppdrag om utredning av Kystverkets organisering, styringssystemer og ressursutnyttelse.

Den nye organiseringa blei sett i verk 1.1 2021. Målsetninga har vore å skape ein kostnadseffektiv etat, som skal vere i stand til å møte utfordringar og krav knytt til samfunnsutvikling, teknologisk utvikling og naudsynte miljøomsyn i åra som kjem.

Den største endringa i ny organisasjonsmodell er at Kystverket går frå ein regionmodell (inndeling i fem regionar og eit hovudkontor) til å bli organisert etter funksjonar (fire verksemdsområder). Såleis følger Kystverket også den generelle utviklinga i statsforvaltninga der ein går mot funksjonsorganisering og ein meir fagretta struktur.

Dei fire verksemdsområda får heilskapleg ansvar, med alt frå regelverksarbeid til operativ drift av tenestene.

Funksjonar (fire verksemdsområder):
- Transport, hamn og farlei
- Navigasjonsteknologi og maritime tenester
- Miljøberedskap
- Lostenesta

– Dei ulike funksjonane, med verksemdsområder og avdelingar, er lokalisert på dei same stadane som Kystverket tidlegare hadde regionkontor (Arendal, Haugesund, Ålesund, Kabelvåg og Honningsvåg). På denne måten held vi oppe stillingar og viktige kompetansemiljø rundt om i landet. Å vere fysisk tilstades langs kysten der vi møter brukarar og samarbeidspartnarar er viktig for oss, seier kystdirektør Einar Vik Arset.

Eit anna resultat av omorganiseringa er at toppleiinga har blitt slankare og er samla på ein stad, i Ålesund.

Kilde: Kystverket
(https://www.kystverket.no/Nyheter/2021/januar/ny-organisering-av-kystverket-fra-1.-januar/)