FORVALTNINGSDATABASEN

Kystverket

Denne siden og de ulike fanene under viser informasjon om denne enheten og data tilknyttet denne enheten fra Forvaltningsdatabasen. Forvaltningsdatabasen er en grundig og detaljert kartlegging av organisering og endring av den norske statsforvaltningen fra 1947 - d.d. Fanen "Lenker" inneholder eventuelle lenker til eksterne ressurser.

Denne siden viser statistikk over antall ansatte til denne enheten.

Merk: Det tas forbehold om mulige feil og mangler i data om statsansatte som vi har mottatt fra Statens sentrale tjenestemannsregister, SST. Feil kan gjelde både enkeltenheter og aggregerte tall på etatsnivå. Vær oppmerksom på at tidsseriene - særlig for enheter med flere organisasjonsledd - kan vise utslag for enkelte år som kan indikere feil i inputdata.

Manglende data om statsansatte etter 2014:

I forbindelse med etableringen av A-ordningen fra 2015 er innsamling av lønnsopplysninger for alle ansatte samordnet og hjemlet i A-opplysningsloven (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2012-06-22-43). Fra samme tidspunkt opphørte videre drift av Statens sentrale tjenestemannsregister (SST). Etter overgang til A-ordningen har ikke Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) lenger hjemmel til å videreformidle data om statsansatte fra SSB til NSD. Dette innebærer at NSD inntil videre må slette 2015 og 2016 årgangene fra nettsidene våre. Vi vil heller ikke kunne publisere data fra 2017 tellingene.

Brukere av denne tjenesten som ønsker å hente ut ut detaljerte data om statsansatte må inntil videre kontakte SSB eller finne fram til informasjonen via Statistikkbanken (https://www.ssb.no/statistikkbanken).

NSD vil arbeide for å få på plass en avtale med SSB slik at vi igjen kan få tilgang til data om statsansatte.

Vis: Lønnskategori:

graf
Antall ansatte, ordinært regulativlønte
Totalt Heltid Deltid
År MennKvinnerTotalt MennKvinnerTotalt MennKvinnerTotalt
1980 811 111 922 811 89 900 22 22
1981 1297 125 1422 1297 93 1390 32 32
1982 1297 116 1413 1297 86 1383 30 30
1983 1326 122 1448 1323 92 1415 3 30 33
1984 1294 120 1414 1289 83 1372 5 37 42
1985 1228 120 1348 1226 84 1310 2 36 38
1986 1131 119 1250 1128 80 1208 3 39 42
1987 1124 115 1239 1109 75 1184 15 40 55
1988 1002 102 1104 1000 75 1075 2 27 29
1989 1056 107 1163 1023 72 1095 33 35 68
1990 1029 103 1132 981 72 1053 48 31 79
1991 989 101 1090 944 71 1015 45 30 75
1992 975 100 1075 888 66 954 87 34 121
1993 988 105 1093 901 65 966 87 40 127
1994 964 103 1067 879 70 949 85 33 118
1995 948 105 1053 880 71 951 68 34 102
1996 970 102 1072 963 68 1031 7 34 41
1997 953 108 1061 945 66 1011 8 42 50
1998 957 111 1068 945 69 1014 12 42 54
1999 970 113 1083 947 71 1018 23 42 65
2000 976 124 1100 949 79 1028 27 45 72
2001 960 122 1082 934 75 1009 26 47 73
2002 961 117 1078 935 75 1010 26 42 68
2003 983 158 1141 961 99 1060 22 59 81
2004 963 155 1118 927 102 1029 36 53 89
2005 870 142 1012 816 85 901 54 57 111
2006 870 148 1018 810 93 903 60 55 115
2007 855 154 1009 809 103 912 46 51 97
2008 853 159 1012 815 110 925 38 49 87
2009 871 162 1033 839 118 957 32 44 76
2010 854 163 1017 830 122 952 24 41 65
2011 885 173 1058 858 129 987 27 44 71
2012 908 180 1088 868 141 1009 40 39 79
2013 919 187 1106 879 149 1028 40 38 78
2014 931 184 1115 901 153 1054 30 31 61
Gjennomsnittsalder, ordinært regulativlønte
Totalt Heltid Deltid
År MennKvinnerTotalt MennKvinnerTotalt MennKvinnerTotalt
1980 47 43 46 47 44 46 41 41
1981 47 44 47 47 44 47 44 44
1982 47 45 47 47 44 47 45 45
1983 47 45 47 47 44 47 46 45
1984 48 45 47 48 44 47 37 48 47
1985 48 45 47 48 45 48 46 46
1986 48 44 48 48 44 48 45 44
1987 48 44 48 48 43 48 46 46 46
1988 49 41 48 49 40 48 43 45
1989 48 41 48 49 40 48 45 42 43
1990 48 41 48 49 41 48 43 40 41
1991 49 41 48 49 42 48 43 40 42
1992 48 42 48 49 42 48 44 40 43
1993 48 42 47 48 44 48 45 38 43
1994 48 42 47 48 43 48 46 41 45
1995 48 43 48 49 44 48 47 41 45
1996 48 43 48 48 43 48 57 42 45
1997 48 44 48 48 44 48 52 43 44
1998 48 44 48 48 44 48 49 43 45
1999 48 44 48 48 45 48 42 43 43
2000 48 43 47 48 44 48 44 43 43
2001 48 44 48 48 45 48 39 43 42
2002 48 43 48 49 44 48 39 43 41
2003 48 44 47 48 44 48 39 44 43
2004 48 44 48 48 44 48 43 44 43
2005 49 44 48 49 46 49 45 42 43
2006 49 44 48 49 45 48 47 43 45
2007 49 45 48 49 46 49 45 44 44
2008 49 45 48 49 46 48 49 45 46
2009 49 46 48 49 45 48 48 48 48
2010 48 46 48 48 45 48 50 48 49
2011 48 46 48 48 45 47 47 50 49
2012 48 46 48 48 45 48 42 49 45
2013 48 46 48 48 45 48 41 47 44
2014 48 45 47 48 45 48 42 47 45

Tabellen viser gjennomsnittalder til ansatte for ordinært regulativlønte. Merk at der antall ansatte er mindre enn 5 vil alder ikke vises.

Endringshistorie som kan ha innvirkning på antall ansatte

01.07.1981 Navneendring

Navn: Kystverket
Kort navn: Kystverket

I St meld nr 105 (1976-77) la Fiskeridepartementet frem forslag om Kystdirektoratets distriktsorganisasjon. Fiskeridepartementet konkluderte i denne meldingen med å foreslå at det ble etablert en distriktsorganisasjon for Kystverket basert på 5 distrikter. Distriktskontorenes plassering i den nye distriktsorganisasjonen ble Arendal, Haugesund, Ålesund, Kabelvåg og Honningsvåg. Stortinget ga sin tilslutning til forslaget, jf Innst S nr 426 (1976-77).

Distriktsorganisasjonen ble formelt etablert fra 1. juli 1981, jf «Midlertidig administrasjonsordning for Kystverket» fastsatt ved Kronprinsregentens resolusjon av 20. mai 1981. Fra samme tidspunkt ble navnet «Kystverket» første gang nyttet som betegnelsen på den samlede etat, dvs Kystdirektoratet og 5 distriktskontorer med underliggende lokalkontorer, enheter og anlegg.

Kilde: NOU 1999:5 Det nye Kystverket

01.01.2002 Består via omorganisering

Hovedkontoret i etaten flyttes fra Oslo til Ålesund

Kystverket Rederi, lokalisert i Ålesund, blir skilt ut frå direktoratet som eiga eining.

Kystverket Rederi er ei eiga driftseining i etaten og er Kystverket sin interne entreprenør med sine arbeidsfarty og arbeidslag.
Kystverket Rederi utfører Kystverket sine planlagte oppgåver innan nybygging, vedlikehald og drift av fyrstasjonar, lykter, lanterner, faste og flytende merker langs kysten. Arbeidslaga og fartya til reiarlaget inngår samstundes som ein ressurs i Kystverket sin operative beredskap mot akutt forureining.
Administrasjonen til reiarlaget er lokalisert i Ålesund, men mannskapa er fordelt på fartylag og landbaserte arbeidslag langs heile kysten, frå svenske-grensa til grensa mot Russland.
Kystverket si forsyningseining er ein del av reiarlaget.

Kjelde: http://www.kystverket.no
________________________________________________________________

I forbindelse med NOU 1999:5, Det nye Kystverket, ble det foreslått at Kystverket skulle omorganiseres til en statlig forvaltningsbedrift med formål om å løse oppgavene på en best mulig kostnadseffektiv måte.

NOU 1999:5 var grunnlaget for St.meld.nr. 13, Om organisering av Kystverket. Denne konkluderte med at Kystverket skulle omdannes fra ordinært forvatningsorgan til
forvaltningsbedrift. Videre at produksjonsdelen skulle skilles ut og organiseres som egen enhet direkte underlagt kystdirektøren. Departementet mente at planlegging og myndighetsutøvelse skulle styrkes slik at behovet innen kystforvaltning ble ivaretatt. Til slutt at det skulle legges stor vekt på å bedre budsjett og økonomistyringen i Kystverket.
Stortinget vedtok stortingsmeldingen 27.2.2001, med følgende endringer;
- Produksjonsenheten legges direkte under kystdirektøren lokalisert til Kabelvåg
- Kystdirektoratet flyttes fra Oslo til Ålesund
- Kystverkets rederifunksjon samles og lokaliseres i Ålesund innen utgangen av 2001
- Alt administrativt ansvar skal forankres i direktoratet, men enkelte administrative funksjoner kan løses i distriktene så fremt dette kan forsvares ut fra hensyn til effektiv drift
Alle tiltak ble iverksatt med virkning fra 1.1.2002. Det ble avgjort internt hvilke administrative funksjoner som skulle legges til distriktskontorene. Alle regioner fikk administrative oppgaver som ble løst på vegne av kystdirektøren i senterfunksjoner. I august 2002 ble det besluttet av departementet at Kystverket likevel ikke skulle gå fra
ordinært forvaltningsorgan til statlig forvaltningsbedrift.

Kilde: Hansen, Jan Morten; Rotnes, Audhild Ninni: "Drivkrefter for endringer av Kystverket. Hva driver frem endringer av Kystverket og kan de sees igjen i dagens organisering?". Masteroppgave, UiT Norges arktiske universitet, 2016.

01.01.2003* Består via omorganisering

SFT (Statens Forurensningstilsyn) tidligere Beredskapsavdeling for akutt forurensning ble i 2003 innlemmet i Kystverket. Det er organisert som en direktoratsavdeling, og ligger i Horten.

01.01.2005 Består via omorganisering

Relaterte enheter:

Produksjonsvirksomheten i Kystverket ble fra 1.1.2005 omdannet til et statlig aksjeselskap og skilles ut fra etaten under navnet SECORA AS

01.01.2010* Består via omorganisering

I 2009 iverksatte kystdirektøren på eget initiativ organisasjonsutviklingsprosesser (OU) i Kystverket. Dette ble gjennomført i 2 faser, OU 1 og OU 2. OU1 var knyttet til organisatoriske endringer og styrking av Kystverkets hovedkontor, tidligere Kystdirektoratet. Dette ble av kystdirektøren begrunnet med krav om kvalitet og leveringsevne fra departementet. Kystdirektørens mål var:
- Tydeligere direktoratsrolle og rendyrket forvaltningsnivå
- Sterk og tydelig styringsrolle og resultatansvar ved Kystverkets hovedkontor
- Sterk utredningskompetanse og produksjon av tilpassende beslutningsgrunnlag internt og eksternt
- Utføre internt og eksternt tilsyn på en tillitsvekkende måte
- God samhandling, utnyttelse og prioritering av ressurser ved Kystverkets hovedkontor.
Organisatoriske endringer i denne prosessen var opprettelse av stilling som assisterende kystdirektør og stabsfunksjoner. I tillegg opphørte de tidligere avdelinger som ble erstattet av tre fagavdelinger i linjen; bredskapsavdelingen, sjøsikkerhetsavdelingen og kystforvaltningsavdelingen.

Opprettelse av ass.kystdirektør ble begrunnet med at kystdirektøren kunne prioritere mer utadrettede virksomhet. Opprettelse av stabsfunksjoner ble gjort for å tydeliggjøre mellom avdelingene hva som er oppgaver i linjen, og hva som er støttefunksjoner.

Støttefunksjonene skulle løses i stab. Det var et sterkt fokus på resultatansvar hos lederne med formål om at målene skal nåes, der de skal nåes. OU2 hadde fokus på linjene mellom Kystverkets hovedkontor, regioner, rederi og sentrene. Kystdirektørens mål var her:
- Tydeligere direktoratsrolle. Herunder fokus på hva som skal utføres ved hovedkontoret og hva i regionene. I tillegg var det fokus på eksternt omdømme.
- Sterk og tydelig styring. Herunder resultatansvar
- Klare forvaltningsnivå. Herunder skille mellom regioner, sentre og hovedkontor. Hva kan delegeres. Rolleforståelse ved myndighetsutøvelse.
- God samhandling og effektiv og målrettet bruk av ressursene. Herunder hvem har ansvar for hva og hvor. Sterkere grunnleggende kunnskap om utredning, saksbehandling og beslutningsprosesser.
- God utredningsevne. Herunder styrking av utredningskapasitet og kompetanse.
Dette for å gjøre Kystverket i stand til å produsere bedre beslutningsgrunnlag internt og eksternt.

Kilde: Hansen, Jan Morten; Rotnes, Audhild Ninni: "Drivkrefter for endringer av Kystverket. Hva driver frem endringer av Kystverket og kan de sees igjen i dagens organisering?". Masteroppgave, UiT Norges arktiske universitet, 2016.

01.01.2015* Består via omorganisering

Relaterte enheter:

Regjeringen besluttet i Prop. 65 L (2013-2014) Lov om losordningen (Losloven) at den operative lostjenesten skal organiseres som en egen enhet direkte underlagt Kystverkets hovedkontor. Forvaltningsoppgavene vil ivaretas av en annen avdeling, som organisasjonsmessig er adskilt fra losenheten. Regjeringen har vektlagt at opprettelsen av en egen losenhet i Kystverket kan gjennomføres raskt og uten ytterligere eksterne utredninger, jf. losutvalgets anbefaling. De nødvendige organisasjonsendringene kan innføres med virkning allerede fra 1. januar 2015.

Proposisjonen bygger i hovedsak på forslag til lovbestemmelser som fremkommer av NOU 2013:8 Med los på sjøsikkerhet – Losordningens omfang, organisering og regelverk.

01.06.2016* Består via omorganisering

Relaterte enheter:
  • Buksér og Berging AS

84 losbåtførere i Kystverket ble overført til det private selskapet Buksér og Berging AS i løpet av 2016. Overtakelsen skjedde gradvis fra den 1. april 2016 ved at leverandøren startet drift av losbåttjenesten i Oslofjorden losoldermannskap. Den fortsette trinnvis og var fullt utrullet innen 1. juni.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------
Buksér og Berging AS
Org.form Aksjeselskap
Org.nummer 964 321 663
Etablert 24. juni 1992
Hovedkontor Ruseløkkvn. 26
Nettside bube.no
Buksér og Berging AS er et norsk aksjeselskap med vedtektsfestet formål å eie og drive slepebåter, offshorefartøyer, servicefartøyer og lektere, og å drive berging, reparasjon, teknisk assistanse og marin entreprenørvirksomhet.

I november 2015 inngikk selskapet en tiårig kontrakt med Kystverket om å bringe losmannskap ut til skip. Dette innebar at alle ansatte i Kystverkets tilbringertjeneste fikk tilbud om ny jobb i Buksér og Berging, og at flåten av ca. 30 losbåter vil overtas av selskapet.

Se:
- Ny tilbringertjeneste for los: - Skipsfarten sparer 250 millioner kroner over 10 år
(https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ny-tilbringertjeneste-for-los---skipsfarten-sparer-250-millioner-kroner-over-10-ar/id2460267/)

- Ny leverandør av tilbringertjeneste for los
(https://kystverket.no/Nyheter/2015/November/Ny-leverandor-av-tilbringertjeneste-for-los/)

- Tilbringertjeneste Los. Oppstart av tilbringertjeneste ved Norsk Lostransport AS
(https://www.bube.no/Who-We-Are/Story-Room/Tilbringertjeneste-Los)

01.01.2020 Består via omorganisering

Relaterte enheter:

Fra 1. januar 2020 trer ny havne- og farvannslov i kraft. Den nye loven innebærer endringer i ansvars- og myndighetsfordelingen mellom kystverket og kommunene.

Stortinget vedtok 4. juni ny havne- og farvannslov. Det legges opp til at loven skal tre i kraft 1. januar 2020. Loven får blant annet betydning for kommunenes myndighet i og ansvar for sitt sjøområde.

Loven erstatter dagens havne- og farvannslov (2009) og loslov (2014). Formålet med den nye havne- og farvannsloven er å støtte oppunder målene for transportpolitikken, blant annet å fremme sjøtransport som transportform og å legge til rette for effektiv, sikker og miljøvennlig drift av havn og bruk av farvann. Loven skal også ivareta nasjonale forsvars- og beredskapsinteresser.

For kommunene gjøres det endringer i reglene om krav til drift av havn og havnekapital, ansvar for fremkommelighet og regulering av ferdsel i kommunens sjøområde. Blant anna tas dagens ordning med ordensforskrifter bort.

Jf. Prop. 86 L (2018-2019), Innst. 301 L (2018-2019), Lovvedtak 65 (2018-2019)
Tilhørende NOU – Norges offentlige utredninger: NOU 2018: 4 Sjøveien videre - Forslag til ny havne- og farvannslov

01.01.2021 Består via omorganisering

Ny organisering av Kystverket frå 1. januar 2021

Regionkontora vart nedlagde ved inngangen til 2021, då ein gjekk over til funksjonsorganisering av etaten. Dermed forsvann også begrepet Kystverkets hovedkontor. Heile etaten er no eit direktorat underlagt Samferdselsdepartementet.
__________________________________________________________________

Bakgrunn: Kystverket frå regionmodell til funksjonsmodell
Regjeringa beslutta sommaren 2020 ein ny organisasjonsmodell for Kystverket. Regjeringas beslutning bygde i stor grad på kystdirektøren si tilråding til ny organisasjon, levert 3. februar 2020 etter at Samferdselsdepartementet 15. august 2019 ga oppdrag om utredning av Kystverkets organisering, styringssystemer og ressursutnyttelse.

Den nye organiseringa blei sett i verk 1.1 2021. Målsetninga har vore å skape ein kostnadseffektiv etat, som skal vere i stand til å møte utfordringar og krav knytt til samfunnsutvikling, teknologisk utvikling og naudsynte miljøomsyn i åra som kjem.

Den største endringa i ny organisasjonsmodell er at Kystverket går frå ein regionmodell (inndeling i fem regionar og eit hovudkontor) til å bli organisert etter funksjonar (fire verksemdsområder). Såleis følger Kystverket også den generelle utviklinga i statsforvaltninga der ein går mot funksjonsorganisering og ein meir fagretta struktur.

Dei fire verksemdsområda får heilskapleg ansvar, med alt frå regelverksarbeid til operativ drift av tenestene.

Funksjonar (fire verksemdsområder):
- Transport, hamn og farlei
- Navigasjonsteknologi og maritime tenester
- Miljøberedskap
- Lostenesta

– Dei ulike funksjonane, med verksemdsområder og avdelingar, er lokalisert på dei same stadane som Kystverket tidlegare hadde regionkontor (Arendal, Haugesund, Ålesund, Kabelvåg og Honningsvåg). På denne måten held vi oppe stillingar og viktige kompetansemiljø rundt om i landet. Å vere fysisk tilstades langs kysten der vi møter brukarar og samarbeidspartnarar er viktig for oss, seier kystdirektør Einar Vik Arset.

Eit anna resultat av omorganiseringa er at toppleiinga har blitt slankare og er samla på ein stad, i Ålesund.

Kilde: Kystverket
(https://www.kystverket.no/Nyheter/2021/januar/ny-organisering-av-kystverket-fra-1.-januar/)

Merk

* = Dato merket med asterisk (*), betyr at tidspunkt ikke er bekreftet.