Helsedirektoratet sentralt

• Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, ble etablert 1.1.04, og hadde ved etableringen ca. 80 ansatte. Senteret er etablert ved å slå sammen Senter for medisinsk metodevurdering (SMM), Stiftelsen for helsetjenesteforskning (HELTEF) og en del av Divisjon for kunnskapshåndtering i Sosial- og helsedirektoratet

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

Som del av en prosess med flytting av oppgaver mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og SHdir i 2008 og 2009, skiftet SHdir navn til Helsedirektoratet 1. april 2008. Dette skjer som en følge av at ansvaret for arbeidet med sosiale tjenester og levekår ble overført til Arbeids- og velferdsdirektoratet. Målet med overføringen er å samle viktig kompetanse innenfor sosial-, velferds- og arbeidsmarkedstiltak under ett tak.

• Helseøkonomiforvaltningen (HELFO)
• Arbeids- og velferdsdirektoratet
• NAV - Spesialenheter

Omorganisering av helserefusjonsområdet:
Fra og med 1. januar 2009 flyttes forvaltningsansvaret for helserefusjoner fra Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) til Helsedirektoratet. Seksjon for helsetjenester i Arbeids- og velferdsdirektoratet (38612) flyttes over til Helsedirektoratet. NAV Helsetjenesteforvaltning skifter navn til Helseøkonomiforvaltningen (HELFO), og organiseres som en ytre etat under Helsedirektoratet.

• KITH - Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren AS

KITH - Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren - ble med virkning fra 01.01.2012 innlemmet i Helsedirektoratet. Dette gjøres for å styrke myndighetenes standardiseringsarbeid innen e-helse.

Overføringen ble besluttet av regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2011. Ansatte i tidligere KITH er nå overført samlet til Helsedirektoratets nye avdeling standardisering i divisjon e-helse og IT. Kontorsted er fortsatt Trondheim.
"Vi er glade for å få dette miljøet inn i Helsedirektoratet og tror det vil gi synergieffekt at vi kan jobbe mer samlet på e-helsefeltet", sier divisjonsdirektør Christine Bergland i Helsedirektoratet.

Avdeling standardisering vil i stor grad videreføre sine arbeidsoppgaver fra KITH. Avdelingen har hovedansvar for utvikling og vedlikehold av standarder, test og godkjenning, samt brukerstøtte og rådgivning ved innføring og bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren.

Kilde: KITHs nettsider

• Nasjonalt folkehelseinstitutt

Giftinformasjonen overføres fra Helsedirektoratet til Folkehelseinstituttet.

• Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten etableres gjennom å slå sammen sekretariatene for:
- Pasientskadenemnda,
- Klagenemnda for behandling i utlandet,
- Preimplantasjonsdiagnostikknemnda,
- Statens helsepersonellnemnd og
- Apotekklagenemnda,

Ansvar for klagesaker overføres til det nye organet fra:
- Helsedirektoratet og
- Helfo.

Klageorganet skal etableres i Bergen med en overgangsperiode på tre år hvor klageorganet vil ha kontorer både i Bergen og Oslo.

• Direktoratet for e-helse

Det etableres et Direktorat for e-helse
Direktoratet baseres på divisjon e-helse i Helsedirektoratet. Direktoratet skal ha tett integrasjon med Helsedirektoratet som faglig normerende etat. Det nye direktoratet skal ha ansvar for styring, gjennomføring og forvaltning av nasjonale IKT-prosjekter. I dette ligger også ansvar for forvaltning og utvikling av lover, forskrifter og IKT-standarder.

Kilder:
- Helsedirektoratet (https://helsedirektoratet.no/nyheter/sterkere-fagmyndighet-og-nytt-direktorat-for-e-helse)
- Helse og omsorgsdepartementet: Endringer i helseforvaltningen (https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/endringer-i-helseforvaltningen/id2459761/)
- Helse og omsorgsdepartementet: Færre etater i helseforvaltningen (https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/farre-etater-i-helseforvaltningen/id2411071/)
- Helse og omsorgsdepartementet: Prop. 9 L (2015–2016) Endringer i helselovgivningen (Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten mv.) (https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-9-l-20152016/id2459435/?ch=1&q=)

• Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
• Statens autorisasjonskontor for helsepersonell

Fra 1.1.2016 inntreffer følgende endringer under Helsedirektoratet:
- Statens autorisasjonskontor for helsepersonell innlemmes i Helsedirektoratet
- Statens strålevern etableres som etat i Helsedirektoratet
- Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) deles i to; forvaltningsoppgaver overføres fra til Helsedirektoratet, resterende oppgaver overføres til Folkehelseinstituttet.
(Det er Avdeling for kvalitet og pasientsikkerhet samt Sekretariatet for prioriteringsutvalget som overføres fra Kunnskapssenteret til Helsedirektoratet).

• Norsk Helsenett SF

Heslsedirektoratet overførte 43 ansatte til Norsk helsenett SF
____________________________

I juni 2016 fikk Norsk Helsenett i oppdrag av helseministeren å etablere et sentralt tjenestesenter for alle underliggende etater under Helse- og omsorgsdepartementet. I løpet av 2017 får Norsk Helsenett ansvaret for å levere tjenester innen anskaffelser, IKT og arkiv/dokumentforvaltning til Helsedirektoratet, Statens helsetilsyn, Folkehelseinstituttet, Direktoratet for e-helse, Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten, Norsk Pasientskadeerstatning, Bioteknologirådet, Statens legemiddelverk, Statens strålevern (nå Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet), Helseøkonomiforvaltningen og Pasient og brukerombudene. De ansatte som skal jobbe i tjenestesenteret kommer fra etatene, og overføres til Norsk Helsenett.
Kilde: Norsk helsenett SF hjemmeside; https://www.nhn.no/om-oss/vaar-historie/

• Direktoratet for e-helse

Direktoratet for e-helse slås sammen med Helsedirektoratet og oppgavene innen helseregisterområdet, inklusiv Helsedataservice, flyttes til Folkehelseinstituttet sammen med helseregistrene i Helsedirektoratet og Kreftregisteret som ligger under Helse Sør-Øst RHF.

• Direktoratet for medisinske produkter
• Folkehelseinstituttet

I forbindelse med at Direktoratet for e-helse slås sammen med Helsedirektoratet, flyttes oppgavene innen helseregisterområdet, inklusiv Helsedataservice, til Folkehelseinstituttet sammen med helseregistrene i Helsedirektoratet og Kreftregisteret som ligger under Helse Sør-Øst RHF.

Helsedirektoratet rendyrkes som en utvidet og mer helhetlig myndighetsetat med «følge-med funksjoner» og rådgivningsfunksjoner innen hele helse- og omsorgstjenesten og folkehelseområdet. Tiltaket innebærer en samling av myndighetsfunksjoner, gjennomføringsfunksjoner og ansvar for registeranalyser og statistikk innen helse- og omsorgstjeneste- og det brede folkehelsefeltet i Helsedirektoratet. Dette betyr blant annet at deler av folkehelsefeltet flyttes fra Folkehelseinstituttet til Helsedirektoratet. Videre skal myndighetsoppgavene innen digitaliseringsområdet styrkes og kobles tettere til tjenesteutviklingen. Dette innebærer at Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse slås sammen gjennom en virksomhetsoverdragelse.

Endringen inngår som en del av en større omorganisering og endring av den sentrale helseforvaltningen fra 1.1.2024.

En viktig forutsetning for endringer i den sentrale helseforvaltningen som er omtalt i RNB er å rendyrke tredelingen mellom myndighet/forvaltning, tilsyn og kunnskap ytterligere. Dette for å
bidra til en effektiv ressursutnyttelse og god rolledeling. Tiltaket innebærer en samling av myndighetsfunksjoner, gjennomføringsfunksjoner og registeranalyser/statistikk innen helseog omsorgstjenestene og folkehelseområdet i Helsedirektoratet. For fagområdene smittevern og miljømedisin skal det beholdes kapasitet i Folkehelseinstituttet, slik at instituttet fortsatt har ansvar for mer enn kunnskapsoppgaver. Dette innebærer at Folkehelseinstituttet fortsatt vil ha ansvar for gjennomførings-, og overvåknings- og rådgivningsfunksjoner, inkludert registeranalyser/statistikk innen smittevern og miljømedisin. Regelverksfortolkning og formelle myndighetsfunksjoner skal være i Helsedirektoratet, inkludert myndighetsutøvelse ved krisehåndtering. For alle områdene vil Helsedirektoratet ha ansvar for å vurdere konsekvenser for helse- og omsorgstjenesten. Samtidig vil Folkehelseinstituttet ha operative funksjoner innen smittevern og miljømedisin. Modellen krever et godt og tett samarbeid mellom Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet.
_______________________________________

Bakgrunn:

Det tidligere Statens legemiddelverk styrkes og endrer navn til Direktoratet for medisinske produkter. Etaten vil som i dag ha ansvar for legemidler og medisinsk utstyr (medisinske produkter), inkludert regulatoriske virkemidler for å sikre tilgang til produktene (forsyningssikkerhet) og en forsterket rolle for nasjonale innkjøp. Etaten får et helhetlig ansvar for metodevurderinger for medisinske produkter og miljøet i Folkehelseinstituttet som driver med metodevurderinger innen dette området flyttes til Direktoratet for medisinske produkter. Etaten får et større ansvar for beredskap og forsyningssikkerhet for legemidler og medisinsk utstyr, herunder vaksiner der oppgavene i dag ligger til Folkehelseinstituttet. Ansvaret for området «blod, celler og vev» flyttes fra Helsedirektoratet til Direktoratet for medisinske produkter, mens øvrige oppgaver innen bioteknologifeltet blir værende i Helsedirektoratet.

Helse- og omsorgsdepartementet viser til Prop. 118 S (2022-2023) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2023, der regjeringen har presentert ny virksomhetsstruktur for departementets underliggende etater. Det tas sikte på at endringene i virksomhetsstruktur skal være gjennomført innen 1. januar 2024. Den nye virksomhetsstrukturen innebærer at Direktoratet for e-helse slås sammen med Helsedirektoratet og at oppgavene innen helseregisterområdet, inklusiv Helsedataservice, flyttes til Folkehelseinstituttet sammen med helseregistrene i Helsedirektoratet og Kreftregisteret som ligger under Helse Sør-Øst RHF. Med utgangspunkt i regjeringens forslag, får direktoratet i oppdrag å legge til rette for gjennomføring av organisasjonsendringen i tråd med oppgaver og frister som er beskrevet i dette brevet. Budsjettmessige implikasjoner vil bli lagt fram for Stortinget i sammenheng med budsjettet for 2024.

Ny virksomhetsstruktur
Som varslet i Prop. 1 S (2022–2023) har Helse- og omsorgsdepartementet foretatt en gjennomgang av den sentrale helseforvaltningen og vurdert behovet for justeringer i dagens organisering med sikte på effektiv ressursbruk, avklarte roller og ansvar mellom etatene, samt effektiv og samordnet etatsstyring fra departementets side. Det har også vært ønskelig med justeringer som bedre henger sammen med regjeringens målsettinger i helsepolitikken. På denne bakgrunn vil departementet gjennomføre organisatoriske endringer i forvaltningen med sikte på virkning fra 1. januar 2024. Endringene samler fagmiljøer for bedre utnyttelse av ressurser og fagkompetanse og gir et skarpere organisatorisk skille mellom helseforvaltningens kjerneoppgaver – myndighetsutøvelse, tilsyn og kunnskapsproduksjon. Samlet skal endringene resultere i en mer kostnadseffektiv og hensiktsmessig organisering med mulighet for bedre støtte til kommunal sektor, tilrettelegging for videre digitalisering og styrket helseberedskap. Formålet med omorganiseringen er ikke å redusere den samlede ressursbruken, men å oppnå gevinster i form av blant annet:

- Bedre støtte til kommunene
- Bedre utnyttelse av helsedata
- Tettere kobling mellom digitaliseringsarbeidet og tjenesteutviklingen
- Styrket forsyningssikkerhet for legemidler og medisinsk utstyr
- Bedre beslutningsgrunnlag for innføring av legemidler og medisinsk utstyr
- Større synergier mellom det brede folkehelsearbeidet og arbeidet i helse- og omsorgstjenestene.
________

Se også: Prop. 11 L (2023–2024) Endringar i helselovgivinga (organisatoriske endringar i sentral helseforvaltning) der Helse- og omsorgsdepartementet foreslår endringar i lov som er nødvendige for å gjennomføre avgjerder om organisatoriske endringar i den sentrale helseforvaltninga. Departementet foreslår vidare å overføre kompetanse frå Klagenemnda for behandling i utlandet til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage).

Kilde: Prop. 1 S (2023–2024), Helse- og omsorgsdepartementet, programkategori 10.40 sentral helseforvaltning, "Endringer i organisering, roller og ansvar i den sentrale helseforvaltningen".