Opprettet ved lov av 1.3.1946 nr.3 med senere endringer. Allerede 29. mars samme år ble det gitt nødvendige fullmakter til å gjøre Husbanken økonomisk operativ, se St. prp. Nr. 44. (1945-46).

Husbanken skulle yte lån mot sikkerhet i bebygde eiendommer og bevilge eller garantere for byggelån. I tillegg skulle den formidle støtte fra staten og kommunene til gjenreisingen i de strøk av landet som var skadd eller ødelagt under krigen. Denne støtten gikk til både forretningsbygninger, gårdsbruk og boliger.

Som det framgår av årsmeldingen for 1946 var Husbanken fullt operativ i 1946

Kilder: «Håndbok for Riksarkivet», 1992, s. 283, St. prp. Nr. 44. (1945-46) Om en midlertidig ordning for gjennom Den Norske Stats Husbank å muliggjøre byggelån til boligreisingen i 1946;
-> lenke: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1945-46&paid=2&wid=a&psid=DIVL611&pgid=a_0325

Internett: www.husbanken.no

• Finnmarkskontoret i Harstad

Husbanken overtar Finnmarkskontoret i Harstad da dette kontoret blir avviklet.

• Distriktsarkitekter

• Boligdirektoratet

Boligdirektoratet var i ferd med å gå i oppløsning og ble derfor vedtatt nedlagt i juni 1965. Tretti ansatte i Boligdirektoratets Boligkontor ble overflyttet til Husbanken og tok med seg arbeidsoppgavene sine. Resten av Boligdirektoratets oppgaver ble overført til Kommunaldepartementets nye Boligavdeling.
Kilde: Elsea Reiersen og Elisabeth Thue: "De tusen hjem. Den Norske Stats Husbank 1946 - 1996", s. 228

Se også St.prp.nr.1 1965-66, vedlegg 1, s. 35.

• Selskapet for innvandrer- og flyktningeboliger (SIFBO)

Regjeringen foreslo 10.10. 1991 å avvikle selskapet pga selskapets økonomiske stilling. Stortinget vedtok 15.5.1992 å avvikle SIFBO samt stiftelsene FLYBO og Lånekassen for flyktninger pr. 1.9.1992 og å omorganisere boligarbeidet for flyktninger, jf St.prp.nr.50 1991-92 og Innst.S.nr.152 1991-92.

Husbanken ble pålagt å ta over det meste av oppgavene og personalet fra SIFBO. Av de 38 personene som arbeidet i SIFBO, ble 35 ansatt i Husbanken. Husbanken overtok også SIFBOs økonomiske forpliktelser. Overtakelsen førte til at Husbanken ble en av de største eiendomsforvalterene i landet med ansvar for over 2500 utleieboliger.

For ytterligere detaljer; se Elsa Reiersen og Elisabeth Thue: "De tusen hjem. Den Norske Stats Husbank 1946 - 1996", s. 407-409

• Saksnummer Stortinget sakid=(28766)
• Saksnummer Stortinget sakid=(28765)

Det var opprinnelig fastsatt i husbankloven § 4 første ledd at Husbanken skulle ha sitt hovedkontor i Oslo. Denne bestemmelsen kom inn ved lovens tilblivelse 1. mars 1946. Bakgrunnen var Husbankens svært viktig rolle ved oppbyggingen av landet etter 2. verdenskrig og behovet for tett kontakt mellom departementet og banken. Departementet mener at det ikke lenger er behov for og heller ikke hensiktsmessig å ha en slik bestemmelse i loven. I Ot.prp. nr. 39 (2003-2004) Om lov om endring i lov 1. mars 1946 nr. 3 om Den Norske Stats Husbank (husbankloven) foreslås det derfor at denne bestemmelsen tas ut.

I Stortingsmelding om boligpolitikken (St.meld.nr.23 (2003-2004)), kapittel 8.2.3, framgår det at Husbankens hovedstyre har fattet vedtak på slutten av 2003 om å flytte Husbankens hovedkontor med i alt 135 ansatte fra Majorstua til Drammen i løpet av 2005, og at Regjeringen har sluttet seg til dette. Husbankloven må endres før hovedstyrets vedtak kan effektueres.

Flyttingen ble gjennomført høsten 2005 og bankens nye bygg i Drammen ble åpnet av kommunalminister Erna Solberg 21.09.2005; se pressemelding (http://www.odin.no/krd/norsk/tema/bolig/presse/pressemeldinger/016031-210012/dok-bn.html)

• Husbanken, Region Bodø

Husbanken flytter ansvaret for nasjonale oppgaver innenfor budsjett- og økonomistyring (Økonomisenteret) og oppgavene med arkiv/dokumentasjon (Dokumentasjonssenteret) for hele Husbanken til enheter samlokalisert med og underlagt regiondirektøren i Bodø.

• Saksnummer Stortinget sakid=(41327)

I forbindelse med ny Lov om Husbanken (Ot.prp. nr. 6 (2008-2009), Innst. O. nr. 53 (2008-2009), beslutning. O. nr. 69 (2008-2009)) blir Husbankens Hovedstyre lagt ned og Husbanken organisatorisk ble vedtatt styrt som et ordinært direktorat.

I Innst. O. nr. 53 (2008-2009) avgitt 26.02.2009 står det bl.a.

"Det vert føreslått at Husbanken skal vera eit statleg forvaltningsorgan under departementet, slik tilhøvet reelt sett er i dag. Husbanken skal ikkje lenger ha eit hovudstyre, men verta direkte styrt frå departementet. Dagens regionstyre vert erstatta med regionale råd. Råda skal vera eit bindeledd mellom Husbanken regionalt og andre aktørar, spesielt kommunane, og på den måten medverka til å utvikla og gjennomføra bustadpolitikken. Det er departementet som skal utnemna råda."

"Det offisielle namnet, "Den Norske Stats Husbank", vert føreslått erstatta med den korte og allment nytta versjonen "Husbanken", og dette skal nyttast i alle samanhengar."

Hovedkontoret er sekretariat for administrerende direktør og Husbankens hovedstyre, og har oppgaver innenfor områdene HR, kommunikasjon, intern kontroll/revisjon, bedriftskultur og internasjonale saker.

• Saksnummer Stortinget sakid=(67743)

Ordningen med Husbankens regionale råd avvikles.

Då husbanklova blei sett i kraft 1. januar 2010, blei det opna for ei ordning med regionale råd. Departementet erfarte etter kvart at det i tillegg ikkje var behov for innspel frå rådsmedlemmene. Som eit ledd i arbeidet til regjeringa med å forenkle og effektivisere offentleg sektor blei derfor både det sentrale rådet og dei regionale råda avvikla i 2014.

Sidan heimelen i § 4 fjerde ledd til å utnemne regionale råd ikkje lenger blir brukt, føreslår departementet å oppheve han. Dersom det i framtida skulle oppstå eit behov for eller eit politisk ønske om å opprette regionale råd, meiner departementet uansett at det kan gjerast utan at det krev heimel i lov.

Jf. Endringar i husbankloven (handsaming av personopplysningar) Prop. 118 L (2016-2017), Innst. 423 L (2016-2017), Lovvedtak 116 (2016-2017)

Frå 22. mai 2018 endrar Husbanken organisasjonen, og får mellom anna fleire nasjonale kontor i Drammen. Endringen innebærer en overgang frå eit geografisk organisasjonsprinsipp til eit funksjonsprinsipp med geografi på lågare organisatoriske nivå.

- Styring og utvikling
Kontoret held til i Drammen og har ansvar for den overordna styringa og rapporteringa i Husbanken og kontakt med departementa.

- Kontroll
Kontoret held til i Drammen og er Husbankens uavhengige kontrolleining.

- Økonomi og fellestenester
Kontoret held til i Bodø og har ansvar for alle administrative fellesfunksjoner for heile Husbanken.

- Lån og tilskot
Kontoret held til i Drammen og har ansvar for dei økonomiske verkemidla som Husbanken forvaltar.

- Kommune og marknad
Kontoret held til i Drammen og har ansvar for å styre og utvikle heilskapen i Husbankens tenester til kommunane, samarbeidspartnarane og marknadsaktørane.

- Digitalisering
Kontoret held til i Drammen og har ansvar for all utvikling og drift av digitale verktøy og tenester i Husbanken.

- Kunnskap
Kontoret held til i Drammen og har ansvar for å utvikle Husbanken til å oppnå ei nasjonal kunnskapsrolle innanfor sosial bustadpolitikk.

- Kommunikasjon
Kontoret held til i Drammen og har ansvar for heilskapen i Husbankens kommunikasjonsarbeid, både internt og eksternt.