Arbeidsfelt og organisasjon
Landbruksdepartementet ble opprettet ved kgl.res. 17.2.1900 med virkning fra 1.4. samme år. Tidligere hadde saker vedrørende landbruk og skogbruk vært behandlet av 4. departement 1814-1818, Finansdepartementet 1819-1845 og Indredepartementet 1846-1900. Veterinærsaker låunder Justisdepartementet fram til 1890. Da ble de overført til Veterinærdirektøren i Indredepartementet. Landbruksdepartementet ble et meget «urolig» departement som gjennomgikk en rekke større og mindre organisasjonsendringer.

Ved Landbruksdepartementets opprettelse fikk det overført en del saksområder fra 1. indrekontor i Indredepartementet. Men i hovedsak kom det til å bli de tre eksisterende direktoratene, Landbruksdirektoratet, Skogdirektoratet og Veterinærdirektoratet, som dannet utgangspunktet for det nye departementet. Landbruksdirektoratet og Skogdirektoratet var tidligere frittstående direktorater under Indredepartementet, mens Veterinærdirektoratet var integrert i Indredepartementet som et direktorat innenfor departementet. Ved Landbruksdepartementets opprettelse ble alle de tre direktoratene integrert i departementet.

Den første tiden besto hvert direktorat bare av det ene kontoret. Men etter hvert ble også andre kontorer lagt under direktoratene. I tillegg til kontorer under direktoratene ble det også opprettet en rekke kontorer som lå utenfor direktoratene og direkte under ekspedisjonssjefen. Ordningen med direktorater i departementet kom til å stå ved lag til en omorganisering i 1976.

I perioden 1919-1934 og etter 1948 var departementet inndelt i avdelinger. Avdelingsstrukturen var imidlertid ustabil over tid, og avdelingene fikk ingen betydning for arkivdanningen før 1960.

Gjennom hele perioden fram til 1960 var det derfor kontorene som var de arkivdannende enhetene også i dette departementet. Ifølge statskalenderen har det i tiden 1900-ca. 1960 eksistert ca. 65 kontorer i departementet - relativt mange med kort levetid. I noen få tilfeller er det snakk om rene navneendringer. Men i de aller fleste tilfeller innebærer navneskiftet også reelle endringer som deling eller sammenslåing av kontorer, overføring av saksområder, at nye arbeidsoppgaver oppstår eller opphører osv. I tillegg fantes det i departementet også enkelte arkivskapere som ikke formelt var egne kontorer.

Ved opprettelsen fikk Landbruksdepartementet tre kontorer/direktorater - Landbrukskontoret (1877), Skogkontoret (1875) og Veterinærkontoret (1894) - med hver sin direktør som sjef. Situasjonen som oppsto rundt første verdenskrig kom til å føre til en kraftig utvidelse av departementets oppgaver. Antall kontorer økte fra fire i 1914 til åtte omkring 1924. I tillegg hadde det i mellomtiden eksistert et par kontorer av kort varighet, hvor saksområdet ble lagt under Provianteringsdepartementet mens det eksisterte (1916-1922). Bakgrunnen for denne ekspansjonen var dels rene kortsiktige krisetiltak, og dels var det ny lovgivning. I tillegg førte krigen til en større bevissthet om landbrukets betydning. En del av de tiltak som var satt i verk for å hjelpe opp landbruksproduksjonen, ble derfor videreført etter krigen og ble permanente.

I mellomkrigstiden kom det ingen formelle organisasjonsendringer av betydning. Men den annen verdenskrig førte til en situasjon som har likhetstrekk med første verdenskrig. Krisetiltak medførte at departementet fikk nye og økte arbeidsoppgaver, som igjen førte til opprettelse av kontorer. En del av disse oppgavene ble så overført til et eget departement, Forsyningsdepartementet, for så igjen å bli tilbakeført til Landbruksdepartementet da Forsyningsdepartementet ble nedlagt etter krigen. Enkelte kontorer ble også opprettet på rent politisk grunnlag. Også nå ble en del av reguleringene som ble innført i forbindelse med krigen, videreført etterpå, slik at de fikk karakter av permanente tiltak. Men flere av de nye kontorene ble raskt avviklet igjen. I 1939 var det ifølge statskalenderen åtte kontorer i departementet. Omkring 1947 var det ti.

I årene 1950-1952 gjennomgår departementet en organisasjonsendring som på papiret ser ut som den største i departementets historie. Fra 12 kontorer i 1949 har antallet i 1952 økt til 22. Men disse endringene er resultat av en lang utvikling. For saksområdene til flere av de nye kontorene eksisterte det egne arkivserier lenge før 1950. I noen tilfeller opereres det også med egne «avdelinger» innenfor de gamle kontorene før 1950. Omorganiseringen i 1950-1951 er derfor i mangt en formalisering av endringer som hadde utviklet seg over lang tid.

Fra 1957 og fram mot 1960 snur imidlertid utviklingen. Fra 24 kontorer i 1957 har det minket til 17 kontorer i 1961. Denne reduksjonen innebærer nødvendigvis sammenslåing av kontorer og saksområder. Samtidig ser man også at flere av disse kontorene har forandret navn.

Kilde: Håndbok for Riksarkivet; se www.riksarkivet.no

+++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++

Se også omtale av departementet i boken "Jordbruket i Noreg 1914-1974" av Aslak Lidtveit utgitt av Landbruksdepartementet
URL: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071001043

Då Landbruksdepartementet tok til 1. april 1900 var det organisert med ein ekspedisjonssjef (Torvald Løchen) og 3 kontor, Landbrukskontoret, Skogkontoret og Veterinærkontoret med kvar sin direktør som sjef. Dei første direktørane var landbruksdirektør Jonas Smitt, skogdirektør M. M. Selmer og veterinærdirektør O. O. Malm. Fram til 1917 var det i Landbrukskontoret og Skogkontoret tilsett både fagkonsulentar og juridiske konsulentar som i realiteten var kontorsjefar for kvar sine saker. Desse 3 kontora, eller rettare direktorata, har vore kjerna i departementsoppbygginga seinare endå om talet på kontor og avdelingar (ekspedisjonssjefar) har veksla nokså mykje gjennom tidene. Det har frå tid til annan også vore andre direktorat enn dei 3 nemnde. Under båe verdskrigane var det eit produksjonsdirektorat, såleis under den 1. verdskrigen 1917-1919 og under den siste krigen i åra 1940-1946. 1 1950-1954 var det eit Provianteringsdirektorat som var overført frå Forsyningsdepartementet. I åra 1947-60 var det eit Jordskiftedirektorat og 1. april 1967 vart det tidlegare frittståande Jorddyrkingsdirektoratet overført til departementet under namnet Jorddirektoratet. I 1969 er det såleis 4 direktorat, derav 3 i Avdelinga for landbruk og skogbruk (Land bruksdirektoratet, Skogdirektoratet og Veterinærdirektoratet) og Jorddirektoratet i Jordavdelinga.

• Forsynings- og gjenreisningsdepartementet

I h.h.t. Kgl.res. 23.06.1950 blir det bestemt at Forsynings- og gjenreisningsdepartementet med virkning fra 30.06.1950 skal omorganiseres og slås sammen til et nytt Forsyningsdirektorat. Denne enheten får 10 kontorer + sekretariat. Disse enhetene kommer fra Direktoratet for industriforsyning samt Direktoratet for proviantering og rasjonering.

I denne forbindelse overføres Boligdirektoratet og Den alminnelige avdeling til KAD, Direktoratet for industriforsyning gikk til Handelsdepartementet mens Direktoratet for proviantering og rasjonering ble delt slik at Rasjoneringskontoret, Fettkontoret og Det statistiske kontor ble overført til Handelsdepartementet og Provianteringskontor overført til Landbruksdepartementet ved Avdeling for landbruk, reindrift.

Landbruksdepartementet hadde mot slutten av 1950 tallet fått en ganske uhåndterlig struktur. Departementet besto av fire avdelinger, fire direktorater, 21 kontorer og 225 funksjonærer. Under seg hadde departementet en ytre etat som omfattet ca. 3500 funksjonærer.

Fra 1959 fikk departementet ansatt en departementsråd som da fikk ansvaret for reorganiseringen. I løpet av 1959-1961 ble Landbruksdepartementet omorganisert både på avdelings- og kontornivå. Departementet fikk nå tre avdelinger, tre direktorater og 17 kontorer.

Kilde: Ole Kolsrud: Rekonstruksjon og reform. Regjeringskontorene 1945-2005. Riksarkivarens skriftserie 30. Universitetsforlaget 2008, s. 151-152

• Statens næringsmiddeltilsyn

Det ble i 1987 besluttet at Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) skulle etableres fra 1988, med ressurser fra Helsedirektoratet, Statens kvalitetskontroll for vegetabilske konserver (SKVK), Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet, samt Styret for næringsmiddelkontrollen. Statens kvalitetskontroll for vegetabilske konserver ble for øvrig opprettet som frittstående institusjon 28.12.1948 på bakgrunn av Lov om kvalitetskontroll av landbruksvarer m.m. av 17.6.1932.

Endringen ble begrunnet med at departementets faktiske ansvarsområder bedre skal reflekteres i departementsnavnet.
Landbruksminister Lars Sponheim framhevet tre forhold som avgjørende:

"Maten vi et skal vere trygg, den skal gi borgarane auka livsoppleving (både helseaspekt og mangfald) og matproduksjonen skal medverka til auka næringsoppleving, både hos produsentar og i næringsmiddelindustrien. Med dette ønskjer regjeringa å ta eit samla grep om landbruks- og matpolitikken. Som ein konsekvens av dette har regjeringa òg valt å endre namnet på departementet til Landbruks- og matdepartementet."

Kilde: St.prp.nr.1.Kap.1100 (2004-2005): 25

________________________________________________________________

Kvalitetskontroll av matvarene ble i løpet av 1990-årene vist stadig større oppmerksomhet. Dette kan avleses fra Landbruksdepartementets programområder og programkategorier i de årlige budsjettene. Fram til 1993 hadde programkategori 15.10 under programområdet Landbruk vært beskrevet som «Sjukdomskamp, analyse og kontrollteneste». Fra 1993 het programkategori 15.10 «Dyrehelse, plantehelse og matvarekvalitet» og året deretter «Matvarekvalitet, dyrehelse og plantehelse». Ved reorganiseringen under landbruksminister Gunhild Øyangen i 1996 etablert en egen avdeling for matproduksjon og helse i Landbruksdepartementet.

Fra 1997 ble programområde 15 «Landbruk» til «Landbruk og mat». Viktige drivkrefter bak denne utviklingen var bl.a. den sterke utvidelsen av Norges internasjonale forpliktelser på 1990-tallet; EØS avtalen (1994) og WTO avtalen (1995).

Og fra 1.1.2004 trådte den nye Matloven i kraft etter et lengre utredningsarbeid (Næringsmiddellovutvalget). Utvalget foreslo at en ny lov burde erstatte fem eksisterende lover og at det eksisterende mattilsynet, som besto av hele 15 tilsyn under ni departement, skulle avvikles og erstattes av et samlet mattilsyn underlagt ett departement.

Kilde: Ole Kolsrud: Rekonstruksjon og reform. Regjeringskontorene 1945-2005. Riksarkivarens skriftserie 30. Universitetsforlaget 2008, s. 162-163

• Saksnummer Stortinget sakid=(70978)

• Klima- og miljødepartementet
• Miljødirektoratet
• Miljødirektoratet

Landbruks- og matdepartementet overtar ansvaret for styringen av Miljødirektoratet på området høstbare viltressurser.

Endringer i ansvarsfordelingen mellom departementene - nytt Kap. 1140 Høstbare viltressurser under LMD

Kapittelet er nytt, jf. endringar i ansvarsdelinga mellom departementa per 1.5.2018. Kap. 1140 Haustbare viltressursar omfattar utgifter til tiltak innanfor viltforvaltninga. Midlane under kap. 1140 er primært retta mot målet om auka verdiskaping under Landbruks- og matdepartementet, og resultatområda Naturmangfald og friluftsliv under Klima- og miljødepartementet.

4,4 mill. kroner er rammeoverført til Landbruks- og matdepartementets budsjett i samband med at ansvaret for forvaltinga av haustbare viltressursar er overført til dette departementet, jf. Prop. 48 S og Innst. 230 S (2017–2018).

Kilder:
- Prop. 1 S 2018–2019 Landbruks- og matdepartementet, Kap. 1140 Haustbare viltressursar, s 84
- Prop. 1 S 2018–2019 Klima- og miljødepartementet, s 121