Historisk oversikt
Grunnlaget for en egen militær rettergangsordning ble etablert i 1646. En fullstendig revisjon av den militære rettspleie ble gjennomført ved lov av 29. mars 1900 nr. 2 om rettergangsmåten i militære straffesaker. Ordningen med særlige militære domstoler ble opprettholdt, og den militære påtalemyndighet forble knyttet til militær kommandomyndighet. I 1921 kom en ny lov om rettergangsmåten i militære straffesaker i fredstid. I denne loven ble den militære rettergangsordning satt ut av kraft for fredstid. Dette medførte at det militære juridiske apparat ble nedlagt, og påtalefunksjonene overført til den borgerlige påtalemyndighet. Siden 1956 har den militære rettergangsloven ikke vært brukt. Den er imidlertid fortsatt anvendelig i krigstid. Spørsmålet om samordning mellom den militære og den borgerlige rettergangslovgivningen har vært oppe til debatt flere ganger.
Kilde: Innst. O. nr. 60 (1993-1994) Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i straffeprosessloven m.v. (rettergangsmåten i militære straffesaker), jf. Ot.prp. nr. 43 (1993-94)

• Saksnummer Stortinget sakid=(94757)

• Den høyere påtalemyndighet
• Den høyere påtalemyndighet: Riksadvokaten
• Den høyere påtalemyndighet: Statsadvokatene
• Det nasjonale statsadvokatembetet
• Forsvarets militære organisasjon

Generaladvokaten sitt embete skal frå 1. juli 2024 overførast til Riksadvokatembetet. Riksadvokaten sitt militære påtaledirektiv gjeld frå same dato.

Krigsadvokatene sine stillingar skal overførast til Forsvaret, som og vil ivareta alle tenester knytta til rådgiving, tilsyn og kontroll med disiplinærsaker. Endringane inneber mellom anna at alle straffesaker skal behandlast av påtalemyndigheten i politiet og at all saksbehandling med disiplinærsaker vil skje i Forsvaret.

Avviklinga av embetet blei beslutta i statsråd 3. mai i år. I statsråd 31. mai 2024 blei iverksettjng av lov 24. november 2023 nr. 85 om militær politimakt (militærpolitilova) og lov nr. 84 av same dato om endringar i forsvarslova mv. (militær disiplinærmakt) del I-v og del VII og VIII satt til 1. juli 2024.

I kongeleg resolusjon av 14. juni d.å. er beslutta endringar i straffeprosesslova si Tiende del om Rettergangsmåten i militære straffesaker. Desse trer og i kraft 1. juli 2024 og riksadvokaten sine direktiv for behhandlinga av straffesaker knytta til Forsvaret (sjå nedanfor) gjeld frå same tidspunkt.

Kilde: Riksavokaten
(https://www.riksadvokaten.no/document/generaladvokatembetet-blir-avvikla/)

Lovdata:
Overføring av deler av forvaltningsansvaret, etter nedleggelse av Generaladvokatembetet fra 1. juli 2024, fra Justis- og beredskapsdepartementet til Forsvarsdepartementet, jf. lov 12. august 2016 nr. 77 om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m. med virkning fra 1. juli 2024.

Bakgrunn:
Prop. 133 L (2022–2023) - Endringer i forsvarsloven mv. (militær disiplinærmyndighet):
Det foreslås å avvikle Generaladvokatembetet som egen etat, og at samtlige oppgaver videreføres i henholdsvis den sivile påtalemyndigheten og Forsvaret. Forslaget innebærer å avvikle den militære rettergangsordningen og at ordningen med et særskilt militært rettsvesen bortfaller.
Hovedtyngden og kjernen av Generaladvokatembetets oppgaver foreslås overført til Forsvaret. Dette omfatter rådgivning i og kontroll av disiplinærsaker, spørsmål om sporvalg og forholdet til påtalemyndigheten.
Den påtalemessige behandlingen av enkeltsaker med tilknytning til Forsvaret foreslås overført fra Generaladvokatembetet til den sivile påtalemyndigheten. Kategorien «militære straffesaker» anses utdatert og foreslås opphevet.